Det overordnede temaet for avhandlingen er lesekompetanse i norskfaget på videregående trinn. Mer spesifikt blir lesekompetansen blant minoritetsspråklige elever på Vg1 undersøkt. Økt forskningsfokus på området har ført til at lesing har kommet mer i søkelyset i Norge i de senere år.
Klassereiser
Denne oppgaven tar for seg oppadgående sosial mobilitet blant unge voksne med etnisk norsk og pakistansk bakgrunn. Gjennom kvalitative intervjuer med informanter som har oppnådd sosial mobilitet gjennom utdanningssystemet belyses noen av de viktigste faktorene og mekanismene som kan tenkes å ha øvd innflytelse under de valgprosessene som har bidratt til å generere sosial mobilitet.
Å lykkes som minoritetsleder?
I denne oppgaven undersøkes høyt utdannede etniske minoriteter og deres subjektive erfaringer når det gjelder muligheter og begrensninger ved opprykk.
Latinamerikansk moderskap i en norsk kontekst
Det overordnede temaet er hvordan kvinner med latinamerikansk bakgrunn utformer moderskapet i Norge. Dette studeres i lys av samspillet mellom den norske institusjonelle konteksten, norske likestillingsideer og idealer for moderskap, med deres eget moderskapsideal og erfaringer i bagasjen.
Drømmen om Snelda
I denne case-studien følger jeg medlemmene i et andelslag ved navn Snelda i deres forsøk på å skape oppslutning om å bygge et flerkulturelt senter for kunst og kultur i Bjørvika. Senteret er tenkt å bygges på øya som danner tuppen av Bjørvika-utstikkeren, og som andelslaget har gitt navnet Snelda.
Noe for alle. Alltid?
denne masteroppgaven gjør jeg en kvalitativ undersøkelse av flerkulturell mediebruk i Norge, med særlig vekt på NRK. Jeg er interessert i hvordan den flerkulturelle tilværelsen preger menneskers mediebruk, og hva bruksmønstrene til etniske minoriteter betyr for relasjonene deres til omverdenen. Analysen bygger hovedsaklig på kvalitative forskningsintervjuer med åtte flerkulturelle personer med røtter fra ulike deler av verden.
Fra Majoritet til Minoritet
Denne oppgaven handler om etniske norske kvinner som konverterer seg over til islam. I de siste årene har vi sett hvordan mediedebatten har vært preget av negative stereotypiske bilder av muslimer. Hendelser utført i islamsk navn, har også resultert i et mer negativt bilde av muslimer flest. Hendelser som 11. september har skapt store endringer i samfunnsdebattene rundt om i Europa, inkludert Norge.
Transformasjon og integrasjon
Deltakelse i arbeidslivet er et viktig politisk virkemiddel for integrasjon av innvandrerbefolkningen. Minoritetsetniske kvinners deltakelse i arbeidslivet skal særlig fremme kjønnslikestilling og bekjempe fattigdom.
Familiepolitikk i det flerkulturelle Norge
Norge er et flerkulturelt samfunn. Det blir hevdet at det norske likestillingsprosjektet ikke tar hensyn til det, fordi det i stor grad er knyttet til en ”moderne” hvit/ vestlig livsform. Kulturell pluralisme som følge av den ”nye”, ikke-vestlige innvandringen utfordrer derfor Helga Hernes´ (1987) påstand om at statsfeminismen gjør de skandinaviske velferdsstatene spesielt kvinnevennlige.
Mangfold og legitimitet
Høsten 2008 sendte en algerisk kvinne et brev til Politidirektoratet med spørsmål om hun kunne bære hijab under politiutdanning, og senere i tjenesten. Politidirektoratet svarte ja på henvendelsen, Justisdepartementet lot det lekke ut til pressen, og dermed ble en voldsom mediedebatt utløst.