Bosetting av flyktninger

Tema for oppgaven er bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Horten og Lørenskog kommune. Bosettingsarbeidet i Norger er basert på kommunal frivillighet. Hvert år sender Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) en henvendelse til landets kommuner med en anmodning om å bosette flytkninger.

Statlig styring og lokale vedtak

Tema for oppgaven er den kommunale politiske og administrative håndteringen av Integrerings og mangfoldsdirektoratets (IMDi) årlige anmodning til utvalgte kommuner om å bosette flyktninger og personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene.Saken blir derfor vanligvis avgjort i form av et politisk vedtak i kommunestyret, hvor rådmannen på forhånd, basert på uttalelser fra relevante fagmiljøer, har utredet saken og avgitt sin innstilling. Det er bakgrunnen og forhistorien for de kommunale politiske vedtakene rundt bosettingsspørsmålet som er det sentrale i oppgaven.

I gråsonen mellom skole og helse i undervisningen av voksne traumatiserte flyktninger

When providing classroom training for the integration of adult refugees, there will always be individuals that, due to psychosocial problems caused by earlier traumatic experiences, are unable to follow the normal progress of the rest of the class. This represents a huge challenge for the educational institution.Based on research on traumas in Denmark, a special education methodology has been developed, called rehabilitating pedagogics.

Busetjing av flyktningar – Statleg forplikting og kommunal utfordring

Temaet for denne studien er busetjing av flyktningar i norske kommunar. Kvart år kjem Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) med oppmoding til kommunar om å busetje flyktingar.Busetjingsvedtaket vært avgjort i form av eit politisk vedtak i kommunestyret etter at administrasjonen og dei rørte fagprofesjonane har gjeven si innstilling. Det er frivillig for kommunane om dei vel å busetje eller ikkje, og av di har statlege myndigheiter ingen sanksjonsmyndigheit overfor kommunane.

Norsk integrasjonspolitikk gjennom 30 år

Denne oppgaven søker svar på to spørsmål. For det første hvorvidt norske regjeringers forståelse av ”integrasjon” har endret seg i perioden 1974-2004, og for det andre om norske regjeringers forståelse av ”integrasjon” kan etterspores i tiltak som settes i verk i samme periode.Med andre ord: Gir integrasjonsforståelsen seg uttrykk i den praktiske politikken?

Politisk integrasjon blant etniske minoriteter

Denne oppgaven handler om politisk integrasjon blant etniske minoriteter i Oslo. Undersøkelsen gjøres med utgangspunkt i datamaterialet samlet inn til forskningsprosjektet “Flerkulturelle demokratier og politisk integrasjon i storbyer”, ved Jon Rogstad, Institutt for samfunnsforskning. Datamaterialet er en spørreundersøkelse gjort på telefon til 1.200 respondenter, hvorav det er 300 i hver gruppe med ulik landbakgrunn, henholdsvis tyrkisk, pakistansk, bosnisk og etnisk norsk bakgrunn.

“Er du moderat, islamist eller terrorist?”

Innenfor det brede felt av integrasjonsspørsmål, handler denne masteroppgaven om hvordan det oppleves å være av muslimsk opprinnelse i Norge – post 9/11. Mer spesifikt: Har det i kjølvannet av 11. september 2001 skjedd endringer i hvordan norske menn med muslimsk bakgrunn opplever, og blir oppfattet av, det norske samfunnet? Hvordan har dette i så tilfelle påvirket deres identitet og posisjonering i forhold til storsamfunnet?

“Vi har god kontakt her egentlig, vi driver og hilser på hverandre”

Innvandring og integrering har lenge vært et sentralt tema i den norske samfunnsdebatten. I den sammenheng blir det ofte fokusert på arenaer som skole, arbeidsliv og barnehager. Men integreringsprosessen foregår også utenfor slike arenaer: i alle de små og store ansikt-til-ansikt-møtene man opplever i løpet av en dag. Én av mange arenaer hvor slike møter finner sted er i de fleretniske bomiljøene.