Bosetting av flyktninger

Tema for oppgaven er bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Horten og Lørenskog kommune. Bosettingsarbeidet i Norger er basert på kommunal frivillighet. Hvert år sender Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) en henvendelse til landets kommuner med en anmodning om å bosette flytkninger.

Å eie bolig – et vanskelig valg?

Å eie bolig – et vanskelig valg? Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2009/89592/Sanni.pdf Utgitt år – 2009 Utgiver – UiO Undertittel – En intervjustudie av eritreiske og etiopiske flyktningers handlingsmuligheter, oppfatninger og ønskemål på boligmarkedet i Oslo. Språk – Norsk Antall sider – 111 Dokumenttype – Masteroppgave

Bosetting av flyktninger i Oslo

Undersøkelsen tar for seg bosetting av flyktninger i Oslo kommune. Hvert år anmoder staten en rekke av landets kommuner om å bosette flyktninger. Kommunene står imidlertid fritt til å selv å bestemme om de vil møte denne anmodningen eller ikke. Staten har ingen sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og prosessen er i det hele tatt preget av stor lokal autonomi.

Kommuneinnbyggernes villighet til å ta imot flere flyktninger og asylsøkere

Oppgaven analyserer kommuneinnbyggernes villighet til å ta imot flere flyktninger og asylsøkere. Den argumenterer for at tesen om relativ deprivasjon (forholdstap) predikerer kommuneinnbyggernes mottaksvillighet relativt godt ut fra et velferdsperspektiv, men i liten grad ut fra et arbeidsmarkedsperspektiv og ikke ut fra et kjønnsmarkedsperspektiv.

Statlig styring og lokale vedtak

Tema for oppgaven er den kommunale politiske og administrative håndteringen av Integrerings og mangfoldsdirektoratets (IMDi) årlige anmodning til utvalgte kommuner om å bosette flyktninger og personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene.Saken blir derfor vanligvis avgjort i form av et politisk vedtak i kommunestyret, hvor rådmannen på forhånd, basert på uttalelser fra relevante fagmiljøer, har utredet saken og avgitt sin innstilling. Det er bakgrunnen og forhistorien for de kommunale politiske vedtakene rundt bosettingsspørsmålet som er det sentrale i oppgaven.

Empowerment og flyktninger

Denne masterstudien tar utgangspunkt i temaet flyktninger og empowerment, og det er fagpersonenes perspektiver jeg belyser. Flyktninger som skal bosettes i Norge har rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram som normalt varer i 2 år. Målet er å styrke deres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet.

Opplevelser av samarbeidet med skolen

Dette prosjektet tar sikte på å gi et innblikk i hvordan foreldre som har kommet til Norge som flyktninger opplever samarbeidet med skolen om eget barns opplæring. Årsaken til et slikt tema er at minoritetsforeldre ofte blir forbundet med ulike utfordringer i forhold til involvering i skolen. Det var derfor ønskelig å se på hvordan foreldrene selv opplevde dette. Problemstillingen for prosjektet ble derfor: ”Hvordan opplever foreldre med bakgrunn som flyktninger fra Tsjetsjenia samarbeidet med skolen om eget barns skolegang?”

Kommunene som aktør i bosettingspolitikken.

Denne oppgaven tar for seg hvordan kommunene fungerer som iverksettingsaktører i forhold til bosetting av flyktninger og hvordan kommunene argumenter for sitt vedtak i forhold til bosetting av flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder hvert år et stort antall kommuner om å bosette flyktninger påfølgende år. Oppgaven vil i hovedsak se på hvordan kommunene, både lokalpolitikerne og administrasjonen, argumenterer for sitt vedtak. Videre vil oppgaven også se på kommunene som iverksettingsaktører i forhold til bosetting av flyktninger.

I gråsonen mellom skole og helse i undervisningen av voksne traumatiserte flyktninger

When providing classroom training for the integration of adult refugees, there will always be individuals that, due to psychosocial problems caused by earlier traumatic experiences, are unable to follow the normal progress of the rest of the class. This represents a huge challenge for the educational institution.Based on research on traumas in Denmark, a special education methodology has been developed, called rehabilitating pedagogics.