Denne undersøkelsen har som mål å utforske erfarne psykologers refleksjoner rundt psykologisk arbeid med flyktninger. Undersøkelsen har et særlig fokus på hvordan psykologer forholder seg til flyktningklienters sammensatte problemer, samarbeid med andre hjelpeinstanser, hvilken betydning samarbeidet får for psykologisk behandling og informantenes inspirasjonskilder i arbeidet.
Norsk bosettingspolitikk – i klem mellom statlige mål og kommunal autonomi
Temaet for oppgaven er bosetting av flyktninger i norske kommuner. Dette er frivillig for kommunene, og et visst antall norske kommuner blir hvert år anmodet om dette av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Anmodningen blir vanligvis behandlet i kommunestyret, på bakgrunn av en innstilling fra rådmannen. Kommunene kan møte statens målsetting ved å vedta å bosette et visst antall flyktninger årlig, men de kan også vedta å ikke bosette. Staten har ingen sanksjonsmuligheter dersom kommunene ikke følger opp vedtakene sine.
Busetjing av flyktningar – Statleg forplikting og kommunal utfordring
Temaet for denne studien er busetjing av flyktningar i norske kommunar. Kvart år kjem Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) med oppmoding til kommunar om å busetje flyktingar.Busetjingsvedtaket vært avgjort i form av eit politisk vedtak i kommunestyret etter at administrasjonen og dei rørte fagprofesjonane har gjeven si innstilling. Det er frivillig for kommunane om dei vel å busetje eller ikkje, og av di har statlege myndigheiter ingen sanksjonsmyndigheit overfor kommunane.
Fra flyktning til lokalbefolkning
Oppgaven har som mål å belyse bosatte flyktningers tanker og meninger om deres bosted, og faktorer som er sentrale for at de fortsatt bor i bosettingskommunen i distrikts-Norge. Studien tar utgangspunkt i flyktningers egne tanker rundt introduksjonspraksis, bostedskommune, lokalmiljø og trivselsfaktorer.
Skal vi snakke med barna?
På grunnlag av en endring i helsepersonelloven i 2010 ble det pålagt at helsepersonell skal sørge for at mindreårige barn får nødvendig informasjon vedrørende foreldrenes sykdom. Helsepersonellet skal samtale med foreldrene om å informere barna og tilby seg å bistå ved behov. Det kunne synes som om det hos foreldre med flyktningbakgrunn var en del motstand mot å snakke med barna, og oppgaven har som hensikt å finne ut hva som kan ligge til grunn for dette.
Flytting i nytt land
Flyktningers bosetting og flytting tidlig på 2000-tallet.
”Hvem skal jeg være – her?”
Studien tar sikte på å øke kunnskapen om identitetsdannelse, og om hvordan unge, alenekommende flyktninger forstår seg selv i det norske samfunnet.
Elevene som ikke vil ha ferie
Hvilke utfordringer møter skolen i arbeidet med elever som har erfaring fra krig og flukt, og hvordan ivaretar de elevenes ulike behov?
Visum og asyl
Oppgaven tar for seg hvorvidt norsk praksis med å innføre visumplikt overfor borgere av såkalt ”flyktningeproduserende” land kan forsvares fra et normativt ståsted.