Mange minoritetsspråklige barn begynner på skolen med aldersadekvate ferdigheter i andre språk enn norsk. Flere av disse får likevel det meste av på norsk. Dette omfatter både fagopplæringen og den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal ivareta en likeverdig opplæring for disse elevene.
Hva kjennetegner 2. klassingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggingsprøver?
I min masteroppgave ønsker jeg å se på sammenhengen mellom hva de nasjonale kartleggingsprøvene måler og hva teori sier er viktig for å tilegne seg gode leseferdigheter. I tillegg vil jeg se på elevenes resultater på disse prøvene og sammenligne hvordan minoritets- og majoritetsspråklige skårer i forhold til hverandre.
Minoritetsspråklige elever og videre leseopplæring
Masteroppgaven er knyttet til Utdanningsetaten i Oslos prosjekt ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis”. Med bakgrunn i minoritetsspråklige elevers resultater på kartleggingsprøver og den høye andelen elever fra denne gruppen som er representert i spesialundervisning, har Utdanningsetaten som mål å bedre denne elevgruppens norskspråklige ferdigheter.
Testing av elever fra språklige minoriteter
Hva er dagens praksis, hvilke feilkonklusjoner kan oppstå og kan dynamiske tester øke reliabel informasjon i utredningen av elever fra språklige minoriteter?
Kartleggingsverktøy
Denne oppgaven har kartlegging av norskspråklige ferdigheter hos minoritetsspråklige elever som hovedområde. Oppgaven tar utgangspunkt i tre ulike kartleggingsverktøy som undersøker språkutvikling hos barnet. Disse testene har blitt analysert. Oppgavens problemstilling er følgende: I hvilken grad er TROG 2, BPVS II og Språk 6 – 16 gode kartleggingsverktøy for mål av norskspråklig utvikling hos minoritetsspråklige elever i Norge?
“Altså, jeg klarer meg jo, da”
Det overordnede temaet for avhandlingen er lesekompetanse i norskfaget på videregående trinn. Mer spesifikt blir lesekompetansen blant minoritetsspråklige elever på Vg1 undersøkt. Økt forskningsfokus på området har ført til at lesing har kommet mer i søkelyset i Norge i de senere år.
“For det er på høyt nivå å drive den form for pedagogikk. Det er ikke for amatører”
Minoritetsspråklige elever er en stor og uensartet gruppe i norsk skole. Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i utdanningsløpet har spesielle utfordringer i møte med norsk skole, da de ofte strever med norsk språk og i forhold til de ulike fagene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever som gruppe oppnår lavere resultater enn majoritetselever i grunnskolen.
Minoritetsspråklig ungdom i skolen
Rapporten gir oppdatert kunnskap om minoritetsspråklige elevers situasjon i ungdomsskolen og videregående opplæring. Det sentrale siktemålet er å studere elevenes karakterer.
Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever
Rapporten gir en oversikt over forskning om språklige og faglige effekter av språklig tilpasset opplæring av minoritetsspråklige elever.
Elevene som ikke vil ha ferie
Hvilke utfordringer møter skolen i arbeidet med elever som har erfaring fra krig og flukt, og hvordan ivaretar de elevenes ulike behov?