Problemområde/problemstilling:
Masteroppgaven er knyttet til Utdanningsetaten i Oslos prosjekt ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis”. Med bakgrunn i minoritetsspråklige elevers resultater på kartleggingsprøver og den høye andelen elever fra denne gruppen som er representert i spesialundervisning, har Utdanningsetaten som mål å bedre denne elevgruppens norskspråklige ferdigheter. Utdanningsetaten ønsker som en del av dette at alle elever skal følge den samme læreplanen i norsk. I forbindelse gjør dette prosjektet Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UIO noe kartlegging av hvordan skolene i Oslo driver norskopplæring for denne elevgruppen. Denne masteroppgaven kan sies å være knyttet til denne kartleggingen. Denne masteroppgaven tar for seg videre leseopplæring for elever fra språklige minoriteter og har følgende problemstilling:
Hvordan arbeides det i Osloskolen for å fremme leseforståelse hos elever med annet morsmål enn norsk på mellomtrinnet?
Med utgangspunkt i denne problemstillingen utledes følgende forskningsspørsmål:
– Hvilke rammer legger skolene for norskopplæring generelt og videre leseopplæring spesielt for minoritetsspråklige elever?
– Hvordan arbeides det i klasserommet med den videre leseopplæringen, med særlig vekt på leseforståelse på mellomtrinnet?
Med ”videre leseopplæring” menes her opplæring som går ut over den første, grunnleggende leseopplæringen. Denne videre opplæringen har hovedfokus på forståelsesaspektet ved lesingen. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven består av teori om tospråklighet og lesepedagogikk. Med bakgrunn i dette diskuteres pedagogiske implikasjoner for videre leseopplæring av minoritetsspråklige elever.
Metode:
To skoler i Oslo har blitt valgt ut for å undersøkelse. Begge skolene har en høy andel minoritetsspråklige elever. Ved disse skolene har 5. klassetrinn vært valgt ut for observasjon. Ved hver skole har det blitt observert i to grupper på 5. trinnet. Etter observasjonsperioden har lærerne i disse gruppene blitt intervjuet. En intervjuguide ble utarbeidet som utgangspunkt for disse intervjuene.
Data/kilder:
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven består av teori om tospråklighet og lesepedagogikk. Særlig legges det vekt på faktorene ”ordforråd” og ”bakgrunnskunnskap” som sentrale for minoritetsspråklige elevers leseforståelse. Med bakgrunn i dette diskuteres pedagogiske implikasjoner for videre leseopplæring av minoritetsspråklige elever. Teoridelen danner bakgrunnen for observasjonene ute i skolene og intervjuene av lærerne. Undersøkelsen bygger på kombinasjonen av observasjoner ute i skolene og de transkriberte intervjuene, og er av deskriptiv karakter.
Resultater/hovedkonklusjoner:
I denne masteroppgaven har det blitt sett på rammer for og innhold i den videre norskopplæringen for minoritetsspråklige elever. Teoridelen i oppgaven har trukket frem en del pedagogiske implikasjoner for denne opplæringen, som bygging av ordforråd, aktivering av bakgrunnskunnskaper, opplæring i strategibruk, metakognisjon og viktigheten av leselyst og motivasjon for lesing. De to skolene kan sies å legge prinsipielt ulike rammer rundt norskopplæringen, og dermed også rundt den videre leseopplæringen for de minoritetsspråklige elevene. Dette angår organiseringen av norskopplæringen. Blant annet gjelder dette gruppeinndeling:
Den ene skolen driver norskopplæring i nivådelte grupper ut fra norskspråklige ferdigheter, mens den andre skolen har forsøkt å lage jevne grupper mht norskspråklige ferdigheter. Videre har en skole morsmålslærere, mens den andre bruker dette. Når det gjelder innholdet i den opplæringen – arbeidet med lesing og leseforståelse – sees også noen forskjeller. Dette gjelder blant annet utvidelse av ordforråd og bruk av biblioteket i opplæringen, samt skolenes strategier for å følge elevenes leseutvikling. Men det sees også en del likheter mellom de to skolene. Dette gjelder først og fremst momenter ved innholdet i opplæringen. Generelt er de begge opptatt av leselyst og motivasjon for lesing, og arbeider aktivt med dette.
Balansegangen mellom motivasjon og kunnskap trekkes frem som sentral. Det drives før – og etterarbeid i forbindelse med lesing av tekster, men ofte kobles før – og etterarbeid i mindre grad sammen. Generelt sees lite relativt lite konkret, eksplisitt arbeid med læring av strategier for å bedre elevenes leseforståelse. Opplæringen kan i en del tilfeller virke å være noe tilfeldig. Det syntes å være et behov for mer systematikk på området.
Minoritetsspråklige elever og videre leseopplæring
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/pfi/2006/41763/masteroppgaven13.pdf
Utgitt år – 2006
Utgiver – UiO
Undertittel – Rammer og innhold
Språk – Norsk
Antall sider – 124
Dokumenttype – Masteroppgave