Denne oppgaven omhandler medborgerskap som normativt begrep i sammenheng med innlemmingen av nyankomne etniske minoriteter i Danmark. Med utgangspunkt i den danske integrasjonsloven av 2003 stiller jeg spørsmål ved forholdet mellom de politiske intensjonene og den reelle myndiggjøringen av flyktninger og innvandrere. Overordnet har integrasjonsloven til hensikt å sikre flyktninger og innvandrere en mulighet til å bli deltakende medborgere. Helt konkret har jeg sett på det lovfestede introduksjonsprogrammet, og hvordan programmet bidrar til styrkingen av den enkeltes ressurser. Oppgaven er basert på tekstutdrag fra integrasjonsloven og politiske intensjoner, samt kvalitative intervju. Jeg har sett nærmere på forholdet mellom integrasjonslovens intensjoner og individuelle erfaringer. Dette har jeg gjort ved å intervjue flyktninger, innvandrere og kommunale integrasjonsmedarbeidere. Oppgaven stiller dermed følgende spørsmål:
Hvilken form for medborgerskap forhandles frem mellom integrasjonsloven (struktur) og flyktninger og innvandrere (aktør) som deltar på introduksjonsprogrammet i Danmark?
Teoretiske begrep som benyttes for å besvare problemstillingen er medborgerskap, empowerment (myndiggjøring) og governmentality (styringsrasjonalitet).
Analytisk har jeg delt medborgerskapet opp i dimensjonene rettigheter/plikter, identitet og deltakelse. Utdrag fra integrasjonsloven og politiske visjoner brukes som utgangspunkt og prøves mot sitat fra integrasjonsmedarbeidere og flyktninger/innvandrere. De innholdsmessige mønstre og variasjoner i flyktningers og innvandreres medborgerskap er forklart ut fra sammensetningen av ressurser, forstått som nettverk, jobb og utdanning.
Oppgaven konkluderer med at flyktningenes og innvandrernes medborgerskap ikke styrkes direkte via en deltakelse på introduksjonsprogrammet. Det fins flere grunner til dette. Deltakerenes språkkunnskaper styrkes gjennom introduksjonsprogrammet, men de mangler arenaer der de kan praktisere språkkunnskapene. Integrasjonslovens økonomiske og tidsmessige rammer, i forbindelse med statens krav til selvforsørgelse gjennom arbeid, bidrar til å hindre de etniske minoritetenes medborgerskap. Dette viser seg i innvandrernes og flyktningenes samfunnsdeltakelse som begrenser seg til arbeid, et arbeid med ustabile ansettelsesforhold, lite rom for personlig utvikling og begrenset kontakt med kollegaer. De med svake ressurser gis ikke de nødvendige rammer og tilbud for å kunne styrke sine ressurser og dermed sitt medborgerskap. Integrasjonsmedarbeiderne er dels sterkt kritiske til det de opplever som statlig oppdragelse. De er likevel tydelige representanter for integrasjonsloven, og viderefører en styringsrasjonalitet de i prinsippet er uenig i. Flyktningene og innvandrerne på sin side opplever mangelen på anerkjennelse i samfunnet som mer problematisk enn kravene i lovgivningen sosionomene kritiserer. De politiske målsetningene om et mangfoldig samfunn realiseres i liten grad gjennom introduksjonsprogrammet. Visjonene når som konsekvens ikke ut til innvandrerne og flyktningene. De opplever et samfunn med sterke krav til tilpasning til danske normer og verdier, både privat og offentlig, og savner den etniske majoritetens bidrag til integrasjonen. Et introduksjonsprogram kunne med fordel bedre tilrettelegge for økt samhandling mellom etnisk majoritet og minoriteter. En slik samhandling bidrar til anerkjennelse av kompetanser og ulike verdier og normer. Samhandling er noe av kjernen i et medborgerskap, fordi den er viktig i nettverksdanning og i styrkingen av den sosiale tilliten mellom medborgerne og mellom stat og borger.
Medborger i en ny hverdag
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2006/39886/medborgere.pdf
Utgitt år – 2006
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – myndiggjøring av flyktninger og innvandrere i Danmark
Antall sider – 125
Dokumenttype – Masteroppgave