I denne oppgaven blir kvantitativ metode benyttet for å belyse forskjeller i arbeidstilknytning og inntekt mellom høyt utdannede minoritetskvinner av ikke-vestlig opprinnelse og majoritetskvinner. Ikke-vestlig opprinnelse refererer her til kvinner med bakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Sør- og Mellom Amerika, Asia og Tyrkia. Jeg har valgt å rette søkelyset mot høyt utdannede minoritetskvinner fordi økt interesse har blitt viet høyt utdannede minoriteter (Raaum, 1999; Hansen, 2000; Støren, 2002; 2004; 2005; Wiborg, 2004) og innvandrerkvinner (Sollund, 2004; Amundsen, 2006). Høyt utdannede minoritetskvinner befinner seg i skjæringspunktet av disse temaområdene, og har så langt vært lite studert (Håpenes & Berg, 2000).
I oppgaven opereres det med et hovedskille mellom innvandrerkvinner og kvinnelige etterkommere. Her følger jeg definisjonene gitt av Statistisk sentralbyrå. Datamaterialets omfang tillater også at innvandrerkvinner med bakgrunn fra ti enkeltland trekkes frem for å nyansere bildet av det ”ikke-vestlige”. Det er registerdata over alle individer som har fullført høyere utdannelse i Norge mellom 1974 og 2001 som ligger til grunn for analysene. Til dette datasettet er det koplet på opplysninger om arbeidstilknytning og inntekt for 2002. Datamaterialet er blitt tilgjengelig for meg gjennom prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work”.
Det er to hovedproblemstillinger i oppgaven, hvorav den første lyder: ”Har høyt utdannede minoritetskvinner lik grad av arbeidstilknytning som majoritetskvinner, gitt at de har de samme formelle kvalifikasjonene?” Arbeidstilknytning måles her som sannsynligheten for å ha vært tilknyttet i en heltidsstilling i mer enn 300 dager. Den andre problemstillingen tar for seg kvinnenes inntekt i 2002: ”Har høyt utdannede minoritetskvinner lik årsinntekt som majoritetskvinner, gitt at de har de samme formelle kvalifikasjonene?” Det å se arbeidstilknytning og inntekt i sammenheng, gir et oversiktsbilde av minoritetskvinnenes posisjon på arbeidsmarkedet. Minoritetskvinnene sammenlignes med etnisk norske kvinner fordi det antas at det er noen kjønnsbarrierer i forhold til arbeidsdeltakelse som er felles for kvinner uavhengig av bakgrunn.
Det teoretiske rammeverket som benyttes i oppgaven består av humankapitalteori, med spesiell vekt på landspesifikk humankapitalteori for innvandrerkvinnene, nettverksteori og interseksjonalitet. Humankapitalteorien er utgangspunktet for utledningen av hypoteser. Nettverksteori og interseksjonalitetsperspektivet kan bidra til å kaste lys over forhold som har betydning for kvinnenes arbeidstilknytning og inntekt, men som ikke testes direkte gjennom hypoteser.
I analysene undersøkes det om innvandrerkvinnenes situasjon på arbeidsmarkedet forbedres med økende botid, og om de relative forskjellene i arbeidstilknytning og inntekt er mindre for utdanninger av over fire års varighet. Det undersøkes også hvorvidt arbeidstilknytning og årsinntekt blant innvandrerkvinnene varierer med landbakgrunn. I forhold til etterkommerne blir det undersøkt om de har lik grad av arbeidstilknytning og like høy årsinntekt som majoritetskvinnene, gitt at de har samme formelle kvalifikasjoner. Det blir også undersøkt om barn medfører en relativt større reduksjon i arbeidstilknytning og årsinntekt blant minoritetskvinner sammenlignet med majoritetskvinner.
De empiriske resultatene viser at botid bidrar til å øke innvandrerkvinnenes sannsynlighet for stabil tilknytning i en heltidsstilling, og bringer deres årsinntekter nærmere majoritetskvinnenes årsinntekter. Reduksjonen som følge av botid er imidlertid ikke nok til å utjevne forskjellene. Det viser seg at det er en relativt større forskjell i sannsynligheten for stabil tilknytning blant kvinner med lang høyere utdanning, sammenlignet med kort høyere utdanning. Det er ingen endring i det relative inntektsgapet som følge av utdanningslengde. Det bekreftes også at det er signifikante forskjeller i arbeidstilknytning og inntekt mellom innvandrerkvinner av ulik landbakgrunn. Kvinner med bakgrunn fra Bosnia Hercegovina, Vietnam og Polen kommer best ut. Funnene for etterkommere viser at de har signifikant lavere sannsynlighet for å være stabilt tilknyttet i en heltidsstilling sammenlignet med majoritetskvinnene. De har også en signifikant lavere årsinntekt, og kontroll for arbeidstilknytning viser at denne forskjellen ikke skyldes ulikt arbeidsmønster. Barn bidrar til å redusere sannsynligheten for stabil tilknytning blant samtlige kvinner, men denne reduksjonen er minst blant kvinnelige etterkommere og høyest blant majoritetskvinnene. Nedgangen i inntekt er lik for majoritetskvinner og etterkommere, mens innvandrerkvinner har en signifikant større inntektsreduksjon i forhold til de overnevnte
Funnene tyder på at forskjellene ikke oppstår på bakgrunn av ulikt utbytte av høyere utdanning, i og med at lang høyere utdanning har tilnærmet lik betydning for minoritetskvinner og majoritetskvinner. Forskjellene som observeres mellom minoritetskvinner og majoritetskvinner kan skyldes ulike nettverksressurser, hvor minoritetskvinnenes nettverk er mindre effektive jobbformidlere i det segmentet av arbeidsmarkedet som ansetter høyt utdannet arbeidskraft. Funnene kan også tyde på at minoritetskvinner diskrimineres i møte med arbeidsmarkedet.
Arbeidsmarkedet for høyt utdannede minoritetskvinner
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2007/53008/Arbeidsmarkedet.pdf
Utgitt år – 2007
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – EN KVANTITATIV STUDIE AV ARBEIDSTILKNYTNING OG INNTEKT BLANT IKKE – VESTLIGE MINORITETSKVINNER MED HØYERE UTDANNING FRA NORGE
Antall sider – 178
Dokumenttype – Masteroppgave