Dette prosjektet tar sikte på å gi et innblikk i hvordan foreldre som har kommet til Norge som flyktninger opplever samarbeidet med skolen om eget barns opplæring. Årsaken til et slikt tema er at minoritetsforeldre ofte blir forbundet med ulike utfordringer i forhold til involvering i skolen. Det var derfor ønskelig å se på hvordan foreldrene selv opplevde dette. Problemstillingen for prosjektet ble derfor: ”Hvordan opplever foreldre med bakgrunn som flyktninger fra Tsjetsjenia samarbeidet med skolen om eget barns skolegang?”
Den tospråklige lærerens funksjoner i opplæringen for språklige minoriteter
Mange minoritetsspråklige barn begynner på skolen med aldersadekvate ferdigheter i andre språk enn norsk. Flere av disse får likevel det meste av på norsk. Dette omfatter både fagopplæringen og den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal ivareta en likeverdig opplæring for disse elevene.
Hvordan kan ulike tiltak bidra til å heve minoritetselevers skoleprestasjoner?
Den norske skolen har tradisjonelt hatt som mål å fungere sosialt utjevnende. Dagens skole fremmer ikke nødvendigvis en likeverdig utdanning for alle elever. Om lag 40 000 minoritetselever deltok i opplæring på grunnskolenivå i skoleåret 2002/2003 og forskning kan dokumentere at minoritetselever presterer generelt dårligere enn majoritetselever i skolen.
En bedre kultur for læring – for hvem?
Skolen betegnes i Stortingsmelding nr.30 (2003-2004) Kultur for læring som en skole for kunnskap, mangfold og likeverd. Denne meldingen ligger til grunn for reformen Kunnskapsløftet som innføres i hele den norske grunnopplæringen fra høsten 2006. I den foreliggende teksten retter forfatteren et kritisk blikk mot begrepet ”mangfold” og spør: hva betyr ”mangfold”?
“Ingen tyrkiske vimpler og pakistanske flagg”
Bakgrunn for undersøkelsen er den norske skolens sterke tradisjoner for et tett samarbeid mellom hjem og skole der foreldreinvolvering er sentralt for å etablere et verdi- og interessefellesskap mellom hjem og skole. Samtidig peker undersøkelser på at flere skoler opplever at samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn kan være utfordrende.
Verdifellesskap i den verdipluralistiske skolen
Denne oppgaven handler om religiøse minoriteters sosialiseringspremisser i den den norske offentlige skolen på bakgrunn av at skolen uttalt skal gjenspeile kristne verdier. Enhetsskolen er bygget opp rundt prinsippet om at skolen skal virke samlende for fellesskapet og samtidig skal den enkelte få bevare sin identitet.
Man må være dårlig i norsk for å få morsmålsundervisning
Hensikten med oppgaven er å vise at tospråklige barn burde sees på som en ressurs i det flerkulturelle Norge og at det er viktig å styrke barnas etnisk identitet og metaspråklig og metakognitiv kunnskap gjennom morsmålsundervisning. Disse barna trenger å se at norsk ikke er et prestisjespråk, men at alle språk er viktige. Norsk er lingua franca i Norge, men det betyr ikke at andre språk kan usynliggjøres.
Vurdering av læreboktekster
I 2006 startet innføringen av den nye skolereformen Kunnskapsløftet, og det tilhørende læreplanverket, LK06. I LK06 står utvikling av grunnleggende ferdigheter sentralt.Følgende fem ferdigheter regnes som de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Utvikling av disse ferdighetene skal prege opplæringen i både grunnskolen og den videregående opplæringen. Utvikling av leseferdigheter er således ikke bare en oppgave for norskfaget, men skal være integrert i opplæringen for alle fag.
“For det er på høyt nivå å drive den form for pedagogikk. Det er ikke for amatører”
Minoritetsspråklige elever er en stor og uensartet gruppe i norsk skole. Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i utdanningsløpet har spesielle utfordringer i møte med norsk skole, da de ofte strever med norsk språk og i forhold til de ulike fagene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever som gruppe oppnår lavere resultater enn majoritetselever i grunnskolen.
Somaliere og norsk skole
Hvordan involverer somaliske foreldre seg i sine barns skolegang? Hvilke forhold har betydning for foreldrenes involvering?