PROBLEMSTILLING
Den norske skolen har tradisjonelt hatt som mål å fungere sosialt utjevnende. Dagens skole fremmer ikke nødvendigvis en likeverdig utdanning for alle elever. Om lag 40 000 minoritetselever deltok i opplæring på grunnskolenivå i skoleåret 2002/2003 og forskning kan dokumentere at minoritetselever presterer generelt dårligere enn majoritetselever i skolen. Systematiske forskjeller mellom gruppers læringsutbytte i skolen kan på lengre sikt føre til økt sosial ulikhet i samfunnet.
Med Utdannings- og forskningsdepartementets (2003) strategiplan ”Likeverdig utdannings i praksis!” lanseres derfor en rekke tiltak for å endre opplæringsvilkårene for minoritetselever. Dette åpner opp for følgende problemstilling på denne hovedoppgaven; ”Hvordan kan ulike tiltak bidra til å heve minoritetselevers skoleprestasjoner?”. Oppgaven tar utgangspunkt i minoritetselevers lavere prestasjoner i skolen og hvilke faktorer som kan forklare prestasjonsgapet mellom minoritet og majoritet.
Blant annet satser departementet på økt samarbeid mellom hjem og skole, samt en rekke språkopplæringstiltak. Denne oppgaven vil diskutere hvorfor et aktuelt tiltak er verdt å fokusere på, hvordan tiltakene innvirker på skoleprestasjoner, og hvilke mulige konsekvenser tiltakene kan ha for minoriteter. I tillegg til de utvalgte tiltakene fra strategiplanen, vurderer oppgaven ytterligere to tiltak på samme måte som de to foregående, nemlig tilrettelagt undervisningspraksis og kompetanseutvikling i flerkulturelt arbeid for lærere.
METODE
Denne oppgavens presenterer ikke noen ny empiri, men systematiserer og vurderer forskning om prestasjonsgapet mellom minoritet og majoritet og tiltakenes effekt på prestasjoner. Framstillingen tar sikte på å belyse og drøfte ulike forklaringer på prestasjonsgapet ut i fra tre tilnærminger, henholdsvis verditeori, kulturteori og kritisk teori. Videre vil tiltak og intensjoner i forskjellige utdanningspolitiske dokumenter diskuteres opp mot norske og internasjonale forskningsresultater, de tre nevnte perspektivene, og hvilke eventuelle konsekvenser tiltakene kan ha for minoritetselever.
KILDER
Vurderingene i oppgaven bygger hovedsaklig på primære kilder i form av ulike forskningsrapporter, nasjonale styringsdokumenter og artikler. I enkelte tilfeller har sekundærkilder blitt tatt i bruk. Utover dette vil kildene både være av faktisk og normativ art.
HOVEDKONKLUSJONER
Lærerne møter utfordringer i en flerkulturell skole som ikke var en del av deres opprinnelige utdanning og tidligere iverksatte tiltak og rettigheter for minoritetselever har ikke alltid fungert slik som tilsiktet. For å kunne bedre minoritetselevers skoleprestasjoner er det viktig at skolen og læreren har kunnskaper om hvilke mekanismer rundt eleven som kan være med på å hindre at gode resultater oppnås. Strategiplanen lanserer en rekke nye tiltak, samt utbedrer eksisterende ordninger i skolen som en respons på tidligere erfaringer. Til sammen vil tiltakene forhåpentligvis bidra til å skape bedre vilkår for minoritetselevenes læring.
Læreren er en sentral skikkelse for elever og foreldre, og representerer på mange måter også lokalskolen og utdanningssystemet selv. Undersøkelser viser at kompetanseutvikling hos lærerne kan ha stor effekt på elevenes læring. Det kan derfor tenkes å bedre minoritetselevenes opplæringsvilkår hvis lærerne har gode kunnskaper om hvordan man skal initiere et positivt samarbeid med foreldrene. Videre kan lærernes ferdigheter i hvordan de best kan organisere fagundervisningen for minoriteter som samtidig tilegner seg et andrespråk, tenkes å ha innvikning på elevenes prestasjoner. Ulike tiltak for å bedre elevenes språkforståelse og leseferdigheter, vil også kunne heve elevens skoleprestasjoner i flere fag. Lærernes muligheter til å forbedre egen undervisnings- og yrkespraksis vil, på grunn av stillingens forskjelligartede arbeidsoppgaver og påvirkningsmuligheter, være et sentralt punkt for intervensjon i arbeidet for å heve minoritetselevers skoleprestasjoner.
Hvilke tiltak som bør iverksettes ved ulike skoler, avhenger av hvilke faktorer som forklarer minoritetselevenes lavere resultater. Tiltakene bør ellers vurderes i forhold til konteksten, som for eksempel elevgruppa, skolen og lokalmiljøet. Man bør være oppmerksom på at tiltakene vil ha varierende effekt og konsekvenser i forskjellige sammenhenger. Effekten vil avhenge av hvor godt tiltaket passer inn i konteksten, påvirkningsmulighetene på faktorene som ligger til grunn for elevenes lavere prestasjoner, og engasjement fra de involverte partene.
Hvordan kan ulike tiltak bidra til å heve minoritetselevers skoleprestasjoner?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/pfi/2005/25363/25363.pdf
Utgitt år – 2005
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Antall sider – 98
Dokumenttype – Masteroppgave