Grønland på Oslos østkant har i dag et mangfold av ulike etniske grupper. Grupper med ulik etnisk bakgrunn og sosioøkonomiske ressurser lever sammen og side om side. Samtidig finner vi et mangfold av grønnsaks- og krydderbutikker, halal-kjøttbutikker og stoffutsalg side om side med de mer tradisjonelle norskeide dagligvarekjedene, spisesteder og brune utestedene. Grønland, som er en del av Bydel Gamle Oslo, står sterkt som symbol for det flerkulturelle Oslo.

Grønland har fra det ble en del av Oslo og frem til 1980-tallet vært preget av et dårlig omdømme, mye på grunn av dårlige sanitære og bostedsmessige forhold, samt hvilke grupper som har bebodd området. Byfornyelsen bedret boligstandarden og utearealene,1 og parallelt
med dette har Grønland fra 1970-tallet vært inne i en ny endringsprosess der ikke-vestlige innvandrere har preget bybildet mer og mer. Bydel Gamle Oslo hadde i perioden 1988-1998 en vekst i andelen ikke-vestlige innvandrere på 16,9 %. Til tross for at Bydel Gamle Oslo fortsatt var av bydelene med størst andel ikke-vestlige innvandrere viser Blom (2002) at det var en liten nedgang i perioden 1998-2001.

Den eneste moskeen med minareter i Oslo, er lokalisert på Grønland. Fra januar 2000 har det vært mulig å høre bønnerop fra denne moskeen på fredager. I tillegg til dette finnes det mange andre muslimske organisasjoner og felleskap i området. Inntil nylig var den eneste muslimske skolen i Oslo lokalisert på Grønland. Denne er i dag stengt, men det er en gruppe som nå jobber for å starte en ny muslimsk skole på Grønland. Ifølge Aftenposten 23.1.2005 vurderer

Sparebank Øst å åpne en egen bankfilial for innvandrere på Grønland. Det at banken ser et kundegrunnlag av ikke-vestlige innvandrere, og har tanker om å åpne en egen bankfilial på Grønland for dem, kan tyde på at de ser på dem som mer forankret her enn andre steder i byen. På Grønland ligger et eldresenter som er rettet både mot ikke-vestlige innvandrere og etniske nordmenn. Til tross for en viss samhandling ser man at de ikke-vestlige innvandrerne og de etniske nordmennene lever uten stor interaksjon.

Jeg redegjør for Byfornyelsen i kapittel 2.
På 1990-tallet pågikk det en diskusjon i media om hvorvidt deler av Oslo kunne kalles en ”getto”. Denne diskusjonen ble gjerne knyttet til Grønland og enkelte områder i Oslo indre øst. I stedet for gettoer i Oslo kan vi snakke om flerkulturelle lavstatusområder, og Grønland kan sees som et slikt område. Grønland og Bydel Gamle Oslo er en sentral del av Oslo, med nærhet til offentlig kommunikasjon og det nye området Bjørvika, som er planlagt ferdig i 2008. Det er stor
byggevirksomhet både på Grønland og i bydelen generelt. Utbyggerne profilerer de nye boligprosjektene med blant annet ”tøffelavstand til kafeene” og nærhet til operaen. Gamle puber som tidligere ble ansett som brune og slitte har fått en ny popularitet. Det flerkulturelle
miljøet med etniske nordmenn og etniske minoriteter, ulike tilbud av butikker og utesteder, samt at en urban livsstil er populær, gjør Grønland attraktivt også for den etnisk norske befolkningen. For 10 år siden kunne du få bolig relativt rimelig på Grønland og i Gamle Oslo sammenlignet med andre steder i byen, slik er det ikke i dag. Grønland har de senere årene blitt et populært sted å bo og boligprisene har økt betraktelig.
Ikke-vestlige innvandrere på Grønland
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2005/27535/innvandrere.pdf

Utgitt år – 2005

Utgiver – UiO

Språk – Norsk

Undertittel – En studie av forankring og territorialfølelse

Antall sider – 128

Dokumenttype – Masteroppgave