Bakgrunn for undersøkelsen er den norske skolens sterke tradisjoner for et tett samarbeid mellom hjem og skole der foreldreinvolvering er sentralt for å etablere et verdi- og interessefellesskap mellom hjem og skole. Samtidig peker undersøkelser på at flere skoler opplever at samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn kan være utfordrende.
“…det har jo satt sin spor”
Denne avhandling handler om holdninger og arbeidsmiljø. Datagrunnlaget er en kvalitativ studie hvor ti informanter har blitt intervjuet om deres holdninger til synlige minoriteter. Både deres holdninger og tanker om synlige minoriteter generelt, men spesielt i forhold til det å arbeide sammen ulike mennesker i et arbeidsmiljø.
Verdifellesskap i den verdipluralistiske skolen
Denne oppgaven handler om religiøse minoriteters sosialiseringspremisser i den den norske offentlige skolen på bakgrunn av at skolen uttalt skal gjenspeile kristne verdier. Enhetsskolen er bygget opp rundt prinsippet om at skolen skal virke samlende for fellesskapet og samtidig skal den enkelte få bevare sin identitet.
Romlig integrasjon?
Bekymring om etnisk segregasjon og områder med høye minoritetskonsentrasjoner i Oslo, har vært et tilbakevendende tema i norsk offentlighet. Oslo har en relativt lav etnisk segregasjonsgrad i vestlig sammenheng, men på lavere geografisk nivå finner vi skolekretser med over 90 prosent barn med minoritetsbakgrunn. Bekymringene i Norge retter seg særlig mot integrasjonsspørsmålet.
Vurdering av læreboktekster
I 2006 startet innføringen av den nye skolereformen Kunnskapsløftet, og det tilhørende læreplanverket, LK06. I LK06 står utvikling av grunnleggende ferdigheter sentralt.Følgende fem ferdigheter regnes som de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Utvikling av disse ferdighetene skal prege opplæringen i både grunnskolen og den videregående opplæringen. Utvikling av leseferdigheter er således ikke bare en oppgave for norskfaget, men skal være integrert i opplæringen for alle fag.
Tvangsekteskap på norsk
Tvangsekteskap blant minoriteter har vært et av de høyest prioriterte politikkområdene til de to siste regjeringene, og mediene er i stor grad en hovedarena for debatten og politikkutviklingen. Denne studien har fokus på hvem som får delta i medietekstene om tvangsekteskap og hvordan de representeres diskursivt.