Bekymring om etnisk segregasjon og områder med høye minoritetskonsentrasjoner i Oslo, har vært et tilbakevendende tema i norsk offentlighet. Oslo har en relativt lav etnisk segregasjonsgrad i vestlig sammenheng, men på lavere geografisk nivå finner vi skolekretser med over 90 prosent barn med minoritetsbakgrunn. Bekymringene i Norge retter seg særlig mot integrasjonsspørsmålet. Utviklingen av segregasjonsgraden avhenger av den romlige dynamikken mellom majoritetsbefolkningen og de etniske minoritetene. I denne oppgaven undersøker jeg denne problematikken med å ta utgangspunkt i de etniske minoritetene, nærmere bestemt barnefamilier i Oslo med ikke- vestlig bakgrunn.

To ulike teoretiske perspektiv er fremmet for å forklare hvordan etniske minoriteter tilpasser seg romlig i et nytt samfunn over tid; spredningsperspektivet og det multikulturelle perspektiv. Det første er hentet ut fra en amerikansk kontekst og beskriver en utvikling der innvandrerne søker seg til områder dominert av majoritetsbefolkningen når de oppnår ressurser til det. Dette perspektivet ligger til grunn i ”spatial assimilation theory”. Det multikulturelle perspektivet er hentet fra en europeisk kontekst, og vektlegger etniske minoriteters preferanser for å bo i multietniske områder. Minoritetene søker seg til disse områdene på grunn av multietniske ”funksjoner” og servicetilbud som tilfredsstiller deres behov.

I denne studien undersøker jeg ikke- vestlige barnefamiliers romlige tilpasninger i forhold til minoritetsandeler i skolekretser. Ved å undersøke flyttemønster, og samvariasjon mellom sosial og romlig mobilitet, er intensjonen å kunne drøfte disse tilpasningene i forhold til de to teoretiske perspektivene. Problemstillingen er da om husholdningenes tilpasninger er mer i samsvar med forklaringene i spredningsperspektivet eller det multikulturelle perspektivet.

For å forsøke å svare på problemstillingene, har jeg benytte meg av kvantitativ metode. Datamaterialet som ligger til grunn for denne oppgaven er utarbeidet fra registerdata av SSB, mens jeg har strukturert og analysert det. Utvalget består av alle barn i Oslo kommune som begynte i første klasse ved grunnskolen i 1999. Av de 5519 barn er det 1261 med ikke- vestlig bakgrunn som er utgangspunktet for mine analyser.

Ut fra resultatene kan det se ut som vi har to segmenter innen den ikke- vestlige gruppen som kan knyttes til hvert av perspektivene. De fleste av husholdninger ser ut å tilpasse seg i samsvar med det multikulturelle perspektivet, mens en mindre gruppe derimot tilpasser seg i henhold til spredningsperspektivets forventninger. Begrunnelsen for hvorfor husholdningene tilpasser seg slik dem gjør, kan jeg imidlertid ikke si noe om.
Romlig integrasjon?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2008/87391/Thomassen.pdf

Utgitt år – 2008

Utgiver – UiO

Språk – Norsk

Undertittel – En kvantitativ studie av ikke- vestlige barnefamiliers tilpasninger i Oslo.

Antall sider – 94

Dokumenttype – Masteroppgave