Tvangsekteskap blant minoriteter har vært et av de høyest prioriterte politikkområdene til de to siste regjeringene, og mediene er i stor grad en hovedarena for debatten og politikkutviklingen. Denne studien har fokus på hvem som får delta i medietekstene om tvangsekteskap og hvordan de representeres diskursivt.
Handlingsplaner mot tvangsekteskap
Norsk policy mot tvangsekteskap har gjennomgått store endringer i løpet av de ti siste årene. Forståelsene av problemet tvangsekteskap har endret seg, det samme har konstruksjonen av aktørene problemet angår. I denne oppgaven utfører jeg en rammeanalyse for å undersøke disse endringene, både i forhold til problemforståelse og aktørkonstruksjoner. Empirien min er den første handlingsplanen fra 1998, tiltakspakken “Fornyet innsats mot tvangsekteskap” og den siste handlingsplanen mot tvangsekteskap fra 2008.
Å bekjempe tvang med tvang
I 2004 foreslo det såkalte Utlendingslovutvalget å innføre en 21-årsgrense på familieinnvandring for å bekjempe tvangsekteskap. Alderskravet ble vurdert innlemmet i Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingslov, men sterk motstand både internt i regjeringen, i opposisjonen og i ikke-statlige organisasjoner førte til at 21-årsforslaget ble lagt dødt.
Mellom makt og avmakt
Denne rapporten undersøker hvordan gutter og unge menn kan være berørt av problemkomplekset tvangsekteskap, «ekstrem kontroll» og æresrelatert vold. «Berørt» sikter til selv å være utsatt for eller være med på å utsette andre for slike problemer.