Bakgrunn for undersøkelsen er den norske skolens sterke tradisjoner for et tett samarbeid mellom hjem og skole der foreldreinvolvering er sentralt for å etablere et verdi- og interessefellesskap mellom hjem og skole. Samtidig peker undersøkelser på at flere skoler opplever at samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn kan være utfordrende. Hensikt med oppgaven er å undersøke hvordan tradisjonene for tette bånd mellom hjem og skole etableres, når hjem og skole ikke i like stor grad deler et verdi- og interessefellesskap.
Formålet med undersøkelsen er å bidra med, og å samle kunnskap for å få bredere og mer nyansert kunnskap om tema. Kunnskap om foreldresamarbeid generelt og foreldresamarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn, kan ha positive endringer for både lærere, foreldre og elever. Med bakgrunn i dette formulerte jeg følgende problemstilling; ”Hvordan opplever lærerne ved Grøndal skole samarbeidet med foreldre til elever med minoritets-bakgrunn?”.
Det teoretiske grunnlaget som danner rammeverk for behandling av tema består av lovverk, retningslinjer og norsk forskning rundt tema, ulike teorier rundt partnerskapsidealet og foreldreinvolvering samt en presentasjon av skolekultur¬begrepet.
Metodegrunnlaget for undersøkelsen er basert på fenomenologiske, hermeneutiske og interaksjonistiske tradisjoner. Det er valgt en caselignende tilnærming til tema, og det kvalitative forskningsintervju er brukt som den primære datainnsamlingsmetode. Funn er analysert og drøftet med bakgrunn i en fenomenologisk analysestruktur.
Funnene fra undersøkelsen indikerer at skolen har positive erfaringer med samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn. De opplever ulikheter i verdi- og interessefellesskap mellom skolen og foreldre til elever med minoritetsbakgrunn, og skolen bruker foreldreinvolvering for å etablere nærere relasjoner mellom hjem og skole.
Grøndal skoles involvering kjennetegnes av; tydelig informasjon i form og innhold, tydelige forventninger og krav og tilpassede, fleksible og individuelle løsninger i kombinasjon med en avstand til et overflatisk kulturbegrep. Skolen synes å strekke seg langt for at foreldre til elever med minoritetsbakgrunn skal involveres i skolen, noe de også tilsynelatende lykkes med. Samtidig uttrykker skolen mindre fokus på foreldreinvolvering i blant annet fellesarrangement. Det kan se ut som at Grøndal skole bruker foreldreinvolvering med moderasjon, og at de velger å tilpasse sine krav og forventinger til foreldrene. Dette kan bidra til å opprettholde skolens demokratiske prinsipp. På denne måten kan det se ut som at skolen driver særskilt tilrettelegging for at foreldre til elever med minoritetsbakgrunn skal kunne delta aktivt i samarbeidet med skolen.
Funnene fra undersøkelsen indikerer også at lokale skole-kulturer er viktige for skolens praksis for samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn. Det er spesielt tre faktorer som har betydning for skolekulturen ved Grøndal skole; en sterk form for lokalpatriotisme, et uttrykk for en sterk felles ideologi rundt en individtilnærming og en rektor som fremstår som en tydelig og sterk formidler av denne ideologien. Det kan samtidig se ut som at lokalsamfunnet har stor påvirkning på Grøndal skoles tilnærming. I et overordnet perspektiv uttrykker skolen dilemma knyttet til en individ/ gruppetilnærming til språklige og kulturelle minoriteter i skolen, og dilemma knyttet til ideologi og realitet i skolen.
“Ingen tyrkiske vimpler og pakistanske flagg”
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/isp/2007/60210/Masteroppgave.pdf
Utgitt år – 2007
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvalitativ studie av en skoles erfaringer med samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn
Antall sider – 92
Dokumenttype – Masteroppgave
Språk – Norsk