Oppgaven utforsker spørsmålet om hvordan den nye innvandringen blir oppfattet og håndtert i mønsterplanene for grunnskolen av 1974 og 1987. Temaet er lite beskrevet i den skolehistoriske litteraturen, som primært knytter innvandringsspørsmål i skolepolitikken til 1990-tallets skolereformer. Ved å anlegge et identitetsperspektiv på mønsterplanene, ser oppgaven representasjoner av minoriteter i Norge i sammenheng med forestillinger om det nasjonale fellesskapet. Forholdet mellom disse kollektive identitetene blir i oppgaven kalt “mønsterplanenes identitetspolitikk”. Spørsmålet er dermed hvorvidt det foregår noen endring fra 1974 til 1987 med hensyn til denne størrelsen. Oppgaven konkluderer med at M87 i langt større grad enn M74 betrakter minoritetselever i lys av deres gruppetilhørighet utenfor skolen. Imidlertid oppfatter også M87 det norske fellesskapet mer i lys av historiske verditradisjoner, som kristendommen og humanismen. Dermed oppstår en dobbelhet i M87s identitetspolitikk overfor minoritetene: På den ene siden lar den seg beskrive som en integrasjonspolitikk med hensyn til hvordan M87 beskriver minoritetene, mens den på den andre har mer trekk av å være en assimilasjonspolitikk med hensyn til hvordan det norske fellesskapet oppfattes i M87 .
Skolereform som identitetspolitikk
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/IFIKK/2007/59713/oppgaven.pdf
Utgitt år – 2007
Utgiver – UiO
Undertittel – Enhet og mangfold i mønsterplanene av 1974 og 1987
Språk – Norsk
Antall sider – 123
Dokumenttype – Masteroppgave