Innenfor det brede felt av integrasjonsspørsmål, handler denne masteroppgaven om hvordan det oppleves å være av muslimsk opprinnelse i Norge – post 9/11. Mer spesifikt: Har det i kjølvannet av 11. september 2001 skjedd endringer i hvordan norske menn med muslimsk bakgrunn opplever, og blir oppfattet av, det norske samfunnet? Hvordan har dette i så tilfelle påvirket deres identitet og posisjonering i forhold til storsamfunnet? Oppgaven ser følgelig på identitetsarbeid i lys av individuelle, kollektive og historiske faktorer.
Analysematerialet i oppgaven er todelt. For å studere indikasjoner på endringer i forståelsen av muslimer i det norske samfunnet, analyseres et vidt spekter av dokumenter fra det offentlige, det sivile samfunn, medier og forskning. Som et sammenlikningsgrunnlag, gis det en mindre omfattende analyse av terrorismerelaterte temaer i et lite utvalg europeiske land. Dokumentanalysen viser at 11. september og andre relaterte hendelser har skapt store endringer i samfunnsdebattene (i mediene og i politikken) rundt om i Europa, inkludert Norge. I en kontekst hvor muslimer i større grad blir oppfattet som en ”trussel” (Døving 2009), opplever en del mennesker av muslimsk bakgrunn en forverring i sin livssituasjon. Slik har gapet mellom majoritetsbefolkning og muslimske minoriteter blitt ytterligere forsterket.
Oppgavens andre analysedel er basert på intervjuer med ti mannlige informanter med bakgrunn fra muslimske land. Informantenes beretninger studeres i lys av forskjellige identitetsteorier (Jenkins 1996; Jørgensen 2008; Sen 2006). I motsetning til det mange ofte har inntrykk av, kommer det blant informantene frem et mye mer individualisert og refleksivt forhold til islam. Dette knyttes til deres ståsted som borgere av et (sen)moderne samfunn (Giddens 1994), men også til fokuset på islam og muslimer i kjølvannet av 11. september.
Informantene ser i stor grad ut til å foretrekke å danne fellesskap med andre av samme religiøse og/eller etniske bakgrunn som dem selv. Først og fremst begrunner de dette med forskjeller i interesser og levemåte. Deres beretninger indikerer imidlertid også at debattene rundt islam, krig og terror kan ha vært forsterkende faktorer. De opplever nemlig i økende grad å bli plassert inn i kategorier av for eksempel ”moderate”, ”islamistiske” og ”radikale” muslimer. Dette har fremmedgjørende (Alghasi 2009b) virkninger som forsterker deres fellesskap med andre med samme bakgrunn som dem selv.
Blant informantene fremkommer det et særdeles negativt bilde av medienes fremstillinger av islam og muslimer. De er i stor grad samstemte om at medienes og politikeres ensidige fokus på/fremstilling av dette har ført til en vanskelig livssituasjon for muslimer – som en gruppe – verden over, også i Norge. Likevel har relativt få av informantene selv opplevd spesielt alvorlige situasjoner hvor de anser sin muslimske bakgrunn som direkte påvirkningsfaktor. Forståelsen av at muslimer som en gruppe rundt om i verden har blitt satt i en vanskeligere situasjon (Gillespie URL 2006a) ser likevel ut til å styrke fellesskapet til andre muslimer.
Informantene posisjonerer seg i forhold til dette på ulike måter. Enkelte prøver eksempelvis å underkommunisere/eliminere de ytre kjennetegnene knyttet til deres muslimske identitet (Goffman 1963), mens andre prøver aktivt å motarbeide de bildene som de opplever å bli assosiert med. I oppgavens avsluttende kapittel sees følgelig den forsterkede avstanden mellom ”oss” og ”dem” (Gullestad 2002) i lys av Batesons (1972) skismogeneser. I den sammenheng argumenteres det for at informantenes posisjoneringer kan fungere enten ytterligere polariserende eller konfliktdempende i de pågående prosessene.
“Er du moderat, islamist eller terrorist?”
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2009/94995/Ezzati.pdf
Utgitt år – 2009
Utgiver – UiO
Undertittel – Identitetsarbeid blant unge nordmenn med muslimsk bakgrunn i kjølvannet av 11. september 2001
Språk – Norsk
Antall sider – 136
Dokumenttype – Masteroppgave