I denne case-studien følger jeg medlemmene i et andelslag ved navn Snelda i deres forsøk på å skape oppslutning om å bygge et flerkulturelt senter for kunst og kultur i Bjørvika. Senteret er tenkt å bygges på øya som danner tuppen av Bjørvika-utstikkeren, og som andelslaget har gitt navnet Snelda.
Andelslaget består av gruppene Nordic Black Theatre, Horisont, Global Oslo Music, Didá, Cre-8, Floorknights, Forente Minoriteter og Ungdomsfabrikken, en sammensetning som på flere måter gjør andelslaget til et komplekst miljø. Gruppene orienterer seg mot ulike publikums- og deltakergrupper, driver med ulike kunst- og kulturuttrykk, og kan i ulik grad sies å være etablert på kunst- og kulturfeltet. Hvilke argumenter gruppene i andelslaget benytter seg av for å skape oppslutning om Snelda-prosjektet, er problemstillingen i oppgaven. Datamaterialet oppgaven bygger på, er intervjuer med andelslagets grupper, avisartikler om prosjektet, samt tilstedeværelse og observasjon på arrangement i regi av de ulike enkeltgruppene eller av andelslaget.
Studien tar for seg avsenderorientert kommunikasjon, som i oppgaven belyses ved hjelp av retoriske verktøy. Innenfor dette analytiske rammeverket undersøkes hvordan språk benyttes strategisk for å fremstille Snelda-prosjektet og hva slags fellesskap andelslaget utgjør. Sentralt står de språklige virkemidlene metaforer, metonymier og antiteser. Ved hjelp av disse fremstiller andelslaget seg blant annet som en samlet, opposisjonell enhet, som representerer det uetablerte, det uferdige og kreativt kaos. Gjennom metaforen om Snelda som en airport knyttes prosjektet til globaliseringsprosesser.
Begrepene glokalisering og hybriditet er sentrale fortolkningsrammer når senteret beskrives som en møteplass hvor det globale møtes i hjertet av Oslo. Videre presenteres Snelda-prosjektet som motkultur til det etablerte og det som kan skape liv i Bjørvika. Argumentene som benyttes av gruppene i andelslaget, kategoriseres i oppgaven langs aksene kunstinterne og sosial-politiske argument, kategorier som viser til ulike legitimitetsgrunnlag argumentene kan knyttes til.
De kunstinterne argumentene er myntet på å skape oppslutning om Snelda-prosjektet ut fra den kunstneriske verdien Snelda-prosjektet har og ut fra kunstfeltets gyldighetskriterier. Profesjonalitet, kvalitet og å være det nye på kunstfeltet er sentrale elementer i disse argumentene. Videre knytter de sosial-politiske argumentene an til begrunnelsesrammer som kan ses som eksterne i forhold til kunstfeltet. Her er sentrale elementer at Snelda-senteret skal være et sted hvor ungdom kan videreutvikle sine kunstuttrykk, at prosjektet kan føre til integrasjon av mennesker med minoritetsbakgrunn og bidra til at den nye bydelen Bjørvika blir preget av et sosialt mangfold.
De sosial-politiske argumentene er preget av ambivalens, ved at ikke alle gruppene i andelslaget omfavner dem som legitime begrunnelsesrammer for å få oppslutning om Snelda-prosjektet. Dette synliggjør et spenningsfelt i argumentasjonen for Snelda-prosjektet, hvor aktørene må håndtere forholdet mellom kunstens autonomi og instrumentalistisk benyttelse av kunst.
Språk og argumenter ses i oppgaven ut ifra de sosiale kontekstene de benyttes innenfor. Andelslagets argumentasjon ses i lys av Bourdieus teori om sosiale felt generelt og kunstfeltet spesielt. Gruppenes til dels ulike argumentasjonsstrategier knyttes til deres posisjoner som aktører på kunstfeltet. Det flerkulturelle kunstfelt, et begrep flere informanter benytter, drøftes, og jeg stiller spørsmål ved om man kan se omrisset av en feltspesifikk logikk gjennom Snelda-prosjektet. Andelslagets fremhevning av sosial-politiske argument drøftes ut fra ulike perspektiv. Argumentene kan ses som en instrumentalistisk måte å benytte kunst som middel for å oppnå noe ut over seg selv, og som et uttrykk for en dedifferensieringsprosess hvor grensene mellom det politiske felt og kunstfeltet har blitt svekket.
De sosial-politiske argumentene for Snelda-prosjektet kan imidlertid ikke reduseres til instrumentalisme, men ses også i oppgaven som et uttrykk for andelslagets tro på kunstens endringspotensial. Mangfoldsargumentene er tuftet på gode intensjoner, og de tolkes i oppgaven som en form for godhetsargumentasjon, hvor motargumenter er vanskelig å reise.
Drømmen om Snelda
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2010/102770/Jore.pdf
Utgitt år – 2010
Utgiver – UiO
Undertittel – Andelslaget Sneldas argumentasjon for å bygge et flerkulturelt senter i Bjørvika.
Språk – Norsk
Antall sider – 117
Dokumenttype – Masteroppgave