Norge er et flerkulturelt samfunn. Det blir hevdet at det norske likestillingsprosjektet ikke tar hensyn til det, fordi det i stor grad er knyttet til en ”moderne” hvit/ vestlig livsform. Kulturell pluralisme som følge av den ”nye”, ikke-vestlige innvandringen utfordrer derfor Helga Hernes´ (1987) påstand om at statsfeminismen gjør de skandinaviske velferdsstatene spesielt kvinnevennlige. I denne oppgaven undersøker jeg nærmere hvordan hensynet til kulturell kompleksitet og etniske minoriteter gjør seg gjeldende i policyutformingen av norsk familiepolitikk, eksemplifisert med kontantstøttediskursen.
Ved å benytte Bacchis ”What´s the problem (represented to be)?” besvarer jeg den todelte problemstillingen: Hva representeres problemene å være i kontantstøttediskursen? Relateres disse representasjonene til flerkultur, og i så fall på hvilken måte? Jeg ser også på de diskursive effektene av problemrepresentasjonene.
Gjennom analysen viser jeg hvordan kontantstøtten ”rammes inn” eller knyttes til tre hovedhensyn; hensynet til familiens valgfrihet, hensynet til kjønnslikestilling og hensynet til ”utsatte barns” barnehagebruk. Jeg viser videre at det kun er når hensynet til utsatte barns barnehagebruk tematiseres at representasjonene knyttes til flerkultur, og at det da kun er ”innvandrerbarn” eller ”minoritetsbarn” som representeres. Kontantstøttediskursen er slik et eksempel på en diskurs der minoriteter er nærmest usynlige. Hvorvidt dette gjelder norsk familie- og likestillingspolitikk generelt, og om det kun er innenfor den ”kriselikestillingspolitiske” rammen at etniske minoriteter representeres, må bli forskningsspørsmål for fremtiden.
Familiepolitikk i det flerkulturelle Norge
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/statsvitenskap/2010/102911/Irenes-masteroppgave.pdf
Utgitt år – 2010
Utgiver – UiO
Undertittel – En analyse av partipolitiske representasjoner i kontantstøttediskursen
Språk – Norsk
Antall sider – 92
Dokumenttype – Masteroppgave