Høsten 2008 sendte en algerisk kvinne et brev til Politidirektoratet med spørsmål om hun kunne bære hijab under politiutdanning, og senere i tjenesten. Politidirektoratet svarte ja på henvendelsen, Justisdepartementet lot det lekke ut til pressen, og dermed ble en voldsom mediedebatt utløst.
Våren 2009 var det nærmest daglige nyhetsoppdateringer om saken. Debatten var polarisert, men motstanden i befolkningen var så sterk at justisminister Knut Storberget til slutt bøyde av og innkalte til en pressekonferanse hvor han informerte om at den videre prosessen i Politidirektoratet var stoppet.
Denne masteroppgaven handler om religiøse symboler i politiet og Forsvaret i Norge, og politihijab-debatten er det empiriske utgangspunktet. Ifølge Weber er det mest fundamentale kjennetegn på en moderne stat at den har monopol på legitim bruk av vold.
Det er politiet og Forsvaret som håndhever statens voldsmonopol, men uniformspraksis for de to etatene er forskjellig. Siden slutten av 80-tallet har Forsvaret tilpasset uniformsreglementet og tillatt minoriteter å bære religiøse symboler sammen med uniformen. Det nærmeste politiet har kommet en tilsvarende tilpasning var med Politidirektoratets ja til politihijab i 2008.
Jeg har intervjuet sentrale aktører i politiet og Forsvaret, i tillegg til representanter for ulike tros- og livssynssamfunn, for å høre deres synspunkter om uniformering, nøytralitet og prinsippet om at statens institusjoner skal speile mangfoldet i befolkningen. Det viser seg at polariseringen i mediedebatten også er gjenkjennelig i mitt feltmateriale. I tillegg til å vise at det finnes store spenninger rundt disse temaene, vil jeg argumentere for hvorfor jeg mener at politihijab-debatten kan belyse striden om multikulturalismens posisjon som ideologisk og politisk premissleverandør i Norge.
Mangfold og legitimitet
Lenke til fulltekst – Høsten 2008 sendte en algerisk kvinne et brev til Politidirektoratet med spørsmål om hun kunne bære hijab under politiutdanning, og senere i tjenesten. Politidirektoratet svarte ja på henvendelsen, Justisdepartementet lot det lekke ut til pressen, og dermed ble en voldsom mediedebatt utløst. Våren 2009 var det nærmest daglige nyhetsoppdateringer om saken. Debatten var polarisert, men motstanden i befolkningen var så sterk at justisminister Knut Storberget til slutt bøyde av og innkalte til en pressekonferanse hvor han informerte om at den videre prosessen i Politidirektoratet var stoppet. Denne masteroppgaven handler om religiøse symboler i politiet og Forsvaret i Norge, og politihijab-debatten er det empiriske utgangspunktet. Ifølge Weber er det mest fundamentale kjennetegn på en moderne stat at den har monopol på legitim bruk av vold. Det er politiet og Forsvaret som håndhever statens voldsmonopol, men uniformspraksis for de to etatene er forskjellig. Siden slutten av 80-tallet har Forsvaret tilpasset uniformsreglementet og tillatt minoriteter å bære religiøse symboler sammen med uniformen. Det nærmeste politiet har kommet en tilsvarende tilpasning var med Politidirektoratets ja til politihijab i 2008. Jeg har intervjuet sentrale aktører i politiet og Forsvaret, i tillegg til representanter for ulike tros- og livssynssamfunn, for å høre deres synspunkter om uniformering, nøytralitet og prinsippet om at statens institusjoner skal speile mangfoldet i befolkningen. Det viser seg at polariseringen i mediedebatten også er gjenkjennelig i mitt feltmateriale. I tillegg til å vise at det finnes store spenninger rundt disse temaene, vil jeg argumentere for hvorfor jeg mener at politihijab-debatten kan belyse striden om multikulturalismens posisjon som ideologisk og politisk premissleverandør i Norge.
Utgitt år – 2010
Utgiver – UiO
Undertittel – Religiøse symboler i politiets og Forsvarets uniformer
Språk – Norsk
Antall sider – 109
Dokumenttype – Masteroppgave