Denne masteroppgaven fokuserer på møtet mellom kristne og muslimer i en flerreligiøs norsk kontekst. Nærmere bestemt undersøker jeg hvordan den religiøse identiteten til aktive medlemmer av Den norske kirke påvirkes av tilstedeværelsen av islam og muslimer i Norge.
“For det er på høyt nivå å drive den form for pedagogikk. Det er ikke for amatører”
Minoritetsspråklige elever er en stor og uensartet gruppe i norsk skole. Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i utdanningsløpet har spesielle utfordringer i møte med norsk skole, da de ofte strever med norsk språk og i forhold til de ulike fagene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever som gruppe oppnår lavere resultater enn majoritetselever i grunnskolen.
Lik eller unik arbeidstaker?
Denne studien tar for seg jobbsøkestrategier blant unge voksne med høyere utdanning og etnisk minoritetsbakgrunn. Gjennom kvalitative intervjuer med ti jobbsøkere som er synlige minoriteter, søkes kunnskap om subjektive erfaringer i møte med arbeidsmarkedet
Fører utdanning til integrering?
Utgangspunktet for denne studien er tamilske jenter fra Sri Lanka i høyere utdanning. Oppgaven tar for seg tamilske jenters utdanningsvalg, suksess i og mestring av utdannelsen. Avhandlingens problemstilling er; hvorfor velger tamilske jenter høyere utdanning og hvordan kan deres utdanningsvalg forklares?
Passer Norge inn i Schengen?
Bakgrunnen for denne studien dreier seg om hvordan nasjonale forvaltningsorgan responderer på endringer og utfordringer i de europeiske omgivelsene, og hvordan de ”europeiseres”. Spørsmål knyttet til innvandring og asyl, har fått en stadig økende oppmerksomhet inne EU, og studien tar for seg hvordan utvalgte etater som forvalter norsk innvandrings- og asylpolitikk, kalt utlendingsforvaltningen, responderer på disse utviklingstrekkene gjennom vår tilknyting til Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Tause skrik
”Tause skrik ”er en kvalitativ studie av minoritetskvinners smerte og er skrevet for å synliggjøre deres smertefulle sosiale felt. Minoritetskvinner befinner seg ofte i det nederste lag av samfunnet. Deres smerte har sammensatte årsaker og jeg ønsker å synliggjøre og knytte deres smerte til deres vanskelige totale livssituasjon som er vist gjennom den kvantitative Hubroundersøkelsen.
“Vi har god kontakt her egentlig, vi driver og hilser på hverandre”
Innvandring og integrering har lenge vært et sentralt tema i den norske samfunnsdebatten. I den sammenheng blir det ofte fokusert på arenaer som skole, arbeidsliv og barnehager. Men integreringsprosessen foregår også utenfor slike arenaer: i alle de små og store ansikt-til-ansikt-møtene man opplever i løpet av en dag. Én av mange arenaer hvor slike møter finner sted er i de fleretniske bomiljøene.
Immigrasjon: domestication av EU eller europeanization av medlemslandene
Immigrasjon: domestication av EU eller europeanization av medlemslandene? Denne oppgaven tar for seg utviklingen av italiensk immigrasjonspolitikk fra 1985 til 2005. Denne utviklingen sees i forhold til utviklingen mot en felles politikk på området for EU.
Bør stater kreve språk?
Bør man beherske en stats offisielle språk for å få innvilget søknad om statsborgerskap?
Handlingsplaner mot tvangsekteskap
Norsk policy mot tvangsekteskap har gjennomgått store endringer i løpet av de ti siste årene. Forståelsene av problemet tvangsekteskap har endret seg, det samme har konstruksjonen av aktørene problemet angår. I denne oppgaven utfører jeg en rammeanalyse for å undersøke disse endringene, både i forhold til problemforståelse og aktørkonstruksjoner. Empirien min er den første handlingsplanen fra 1998, tiltakspakken “Fornyet innsats mot tvangsekteskap” og den siste handlingsplanen mot tvangsekteskap fra 2008.