Denne oppgaven handler om politisk integrasjon blant etniske minoriteter i Oslo. Undersøkelsen gjøres med utgangspunkt i datamaterialet samlet inn til forskningsprosjektet “Flerkulturelle demokratier og politisk integrasjon i storbyer”, ved Jon Rogstad, Institutt for samfunnsforskning. Datamaterialet er en spørreundersøkelse gjort på telefon til 1.200 respondenter, hvorav det er 300 i hver gruppe med ulik landbakgrunn, henholdsvis tyrkisk, pakistansk, bosnisk og etnisk norsk bakgrunn.
Romlig integrasjon?
Bekymring om etnisk segregasjon og områder med høye minoritetskonsentrasjoner i Oslo, har vært et tilbakevendende tema i norsk offentlighet. Oslo har en relativt lav etnisk segregasjonsgrad i vestlig sammenheng, men på lavere geografisk nivå finner vi skolekretser med over 90 prosent barn med minoritetsbakgrunn. Bekymringene i Norge retter seg særlig mot integrasjonsspørsmålet.
Kartleggingsverktøy
Denne oppgaven har kartlegging av norskspråklige ferdigheter hos minoritetsspråklige elever som hovedområde. Oppgaven tar utgangspunkt i tre ulike kartleggingsverktøy som undersøker språkutvikling hos barnet. Disse testene har blitt analysert. Oppgavens problemstilling er følgende: I hvilken grad er TROG 2, BPVS II og Språk 6 – 16 gode kartleggingsverktøy for mål av norskspråklig utvikling hos minoritetsspråklige elever i Norge?
Minoritetsforeldre med et funksjonshemmet barn
Mitt formål med denne oppgaven var å synliggjøre situasjonen til minoritetsforeldre som har et funksjonshemmet barn. Jeg ville med min oppgave bidra til å øke kunnskapen om denne gruppen, noe som er nødvendig for å kunne oppfylle velferdspolitikkens mål om like rettigheter og muligheter for alle. Ut ifra dette, kom jeg fram til følgende problemstilling:”Hvordan opplever minoritetsspråklige foreldre å ha et barn med spesielle behov?”
Vurdering av læreboktekster
I 2006 startet innføringen av den nye skolereformen Kunnskapsløftet, og det tilhørende læreplanverket, LK06. I LK06 står utvikling av grunnleggende ferdigheter sentralt.Følgende fem ferdigheter regnes som de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Utvikling av disse ferdighetene skal prege opplæringen i både grunnskolen og den videregående opplæringen. Utvikling av leseferdigheter er således ikke bare en oppgave for norskfaget, men skal være integrert i opplæringen for alle fag.
Forståelse gjennom dramatisk handling
Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i Dorothy Heathcotes lærer-i-rolle, og redegjør for denne dramapedagogiske metoden i forhold til språk- og begrepsopplæring for flerkulturelle elever i ungdomsskolen.
Tvangsekteskap på norsk
Tvangsekteskap blant minoriteter har vært et av de høyest prioriterte politikkområdene til de to siste regjeringene, og mediene er i stor grad en hovedarena for debatten og politikkutviklingen. Denne studien har fokus på hvem som får delta i medietekstene om tvangsekteskap og hvordan de representeres diskursivt.
Linedansen mellom to kulturer
Linedansen mellom to kulturer skal symbolisere selve balansen minoritetsungdom må forholde seg til, for å leve i harmoni med sine to kulturer. Linedans er en vanskelig kunstform som utfordrer kunstneren til å balansere riktig for å holde seg på linen. Dette gjenspeiler seg også i kunsten av å vokse opp i to kulturer. Er det slik at de individene som kan denne balansen oppnår en identitet som utvikler et godt selvbilde, og som fører til en positiv utvikling.
“Er du moderat, islamist eller terrorist?”
Innenfor det brede felt av integrasjonsspørsmål, handler denne masteroppgaven om hvordan det oppleves å være av muslimsk opprinnelse i Norge – post 9/11. Mer spesifikt: Har det i kjølvannet av 11. september 2001 skjedd endringer i hvordan norske menn med muslimsk bakgrunn opplever, og blir oppfattet av, det norske samfunnet? Hvordan har dette i så tilfelle påvirket deres identitet og posisjonering i forhold til storsamfunnet?
“Altså, jeg klarer meg jo, da”
Det overordnede temaet for avhandlingen er lesekompetanse i norskfaget på videregående trinn. Mer spesifikt blir lesekompetansen blant minoritetsspråklige elever på Vg1 undersøkt. Økt forskningsfokus på området har ført til at lesing har kommet mer i søkelyset i Norge i de senere år.