Mitt formål med denne oppgaven var å synliggjøre situasjonen til minoritetsforeldre som har et funksjonshemmet barn. Jeg ville med min oppgave bidra til å øke kunnskapen om denne gruppen, noe som er nødvendig for å kunne oppfylle velferdspolitikkens mål om like rettigheter og muligheter for alle. Ut ifra dette, kom jeg fram til følgende problemstilling:
”Hvordan opplever minoritetsspråklige foreldre å ha et barn med spesielle behov?”
Videre hadde jeg tre forskningsspørsmål som avgrenset min problemstilling, og gikk dypere inn på det jeg ville forske på. Forskningsspørsmålene tok for seg disse temaene; holdninger i familiens sosiale nettverk, møtet med det norske hjelpeapparatet og hverdagens utfordringer.
Jeg var interessert i å få mest mulig informasjon direkte fra minoritetsforeldrene, og jeg valgte derfor å bruke semistrukturert intervju som forskningsmetode. Jeg intervjuet seks minoritetsfamilier, fra fire ulike land. Intervjuspørsmålene var delt inn i tre ulike temaer som gikk i dybden på minoritetsforeldrenes opplevelser rundt det å ha et funksjonshemmet barn. Disse temaene var; hjemlandet, sosiale nettverk og familien, hjelpeapparatet i Norge og familiens hverdag.
Teorien jeg har anvendt i oppgaven er knyttet til mitt tema, og omhandler blant annet integrering, kultur, tverrkulturell kommunikasjon, å bli foreldre til et funksjonshemmet barn, og møtet med hjelpeapparatet.
Som utgangspunkt for analysen, forsøkte jeg å komme fram til sentrale temaer. Jeg endte opp med fem temaer som jeg analyserte og drøftet etter; hjemlandet, å få et barn med funksjonshemning, livet i Norge, møtet med, og opplevelse av det norske hjelpeapparatet, og hjelp til familien.
Alle minoritetsfamiliene i min undersøkelse kommer fra land nåværende eller tidligere preget av krig og uro, der tilbudet til funksjonshemmede mennesker og helsesystemet, er dårligere enn i Norge. Med lite eller ingen erfaring med funksjonshemmede mennesker tidligere, var sorg, tristhet og beskymring noen av reaksjonene alle minoritetsfamiliene hadde da deres barn ble født, enten det var i Norge eller i hjemlandet. Flertallet forsonet seg etterhvert med situasjonen, men ikke alle opplevde positiv støtte fra sin nærmeste familie. Noen av minoritetsfamiliene har aldri hatt kontakt med andre familier i samme situasjon, noen har hatt kontakt tidligere, mens kun en minoritetsfamilie har i dag kontakt med andre familier som har et funksjonshemmet barn.
Flertallet av minoritetsfamiliene opplever utfordringer i hverdagen knyttet til barnets funksjonshemning og behov. Noen minoritetsfamilier ga uttrykk for at det er annerledes for dem som minoritetsspråklige enn for etnisk norske foreldre som har et funksjonshemmet barn. Forskjellene tilskrives deres situasjon som minoriteter i Norge, språklige ferdigheter, og kunnskap om hjelpeapparatet. Minoritetsfamiliene ønsker et godt liv for sin familie i Norge der de kan få bedre, og mer hjelp til deres barn med funksjonshemning.
Flertallet av minoritetsfamiliene har kunnskap om hjelpeapparatet og deres rettigheter, og til tross for enkeltes negative erfaringer med det norske hjelpeapparatet tidligere, har alle et godt forhold til og samarbeid med hjelpeinstansene i dag. Det var derimot en motvilje til avlastning, tilsynelatende på grunn av tradisjon, tilstede hos noen av minoritetsfamiliene.
Min undersøkelse viser på flere områder et bilde av hvordan livet kan være for alle foreldre som har et funksjonshemmet barn. Minoritetsfamiliene opplever sorg og utfordringer som alle andre foreldre kan oppleve. De gir uttrykk for et godt forhold til det norske hjelpeapparatet, slik også mange etnisk norske foreldre har. Men de er minoriteter i Norge som kommer fra land annerledes enn veldferdsstaten de har flyttet til, noe som kan påvirke deres liv med et funksjonshemmmet barn, og gjøre at deres hverdag er annerledes enn for etnisk norske familier i samme situasjon.
Minoritetsforeldre med et funksjonshemmet barn
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/isp/2009/92292/Masteroppgaven!.pdf
Utgitt år – 2009
Utgiver – UiO
Undertittel – Minoritetsforeldres opplevelser og erfaringer med det å ha et funksjonshemmet barn
Språk – Norsk
Antall sider – 104
Dokumenttype – Masteroppgave