Bakgrunn for undersøkelsen er den norske skolens sterke tradisjoner for et tett samarbeid mellom hjem og skole der foreldreinvolvering er sentralt for å etablere et verdi- og interessefellesskap mellom hjem og skole. Samtidig peker undersøkelser på at flere skoler opplever at samarbeid med foreldre til elever med minoritetsbakgrunn kan være utfordrende.
Skolereform som identitetspolitikk
Oppgaven utforsker spørsmålet om hvordan den nye innvandringen blir oppfattet og håndtert i mønsterplanene for grunnskolen av 1974 og 1987. Temaet er lite beskrevet i den skolehistoriske litteraturen, som primært knytter innvandringsspørsmål i skolepolitikken til 1990-tallets skolereformer
“…det har jo satt sin spor”
Denne avhandling handler om holdninger og arbeidsmiljø. Datagrunnlaget er en kvalitativ studie hvor ti informanter har blitt intervjuet om deres holdninger til synlige minoriteter. Både deres holdninger og tanker om synlige minoriteter generelt, men spesielt i forhold til det å arbeide sammen ulike mennesker i et arbeidsmiljø.
“særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik”
Hvordan tilpasses språk– og fagopplæring for elever i en mottaksklasse for ungdom, og i hvilken grad er dette forståelig opplæring? Prosessen har tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1) Hva kjennetegner den praktiske organiseringen av mottaksklasser? 2) Hvilke lærekrefter, læremidler, metoder, undervisningsopplegg og resultater kjennetegner en mottaksklasse? 3) Hvilke pedagogiske ideer gjør seg gjeldende når det gjelder mottaksklasser?
Som mor så datter?
Denne oppgaven handler om hva som innvirker på utdanningsvalg for ungdom med minoritetsbakgrunn. Jeg har spesielt vært opptatt av å finne ut mer om hvordan ungdommenes relasjoner innvirker på ungdommenes utdanningsvalg.Problemstillingene for studien handler derfor mye om hvordan de ulike aktørene i ungdommenes liv får betydning for ungdommenes valg av utdanning. Foreldre og andre voksne, jevnaldrende og søsken, og lærere og rådgivere, vektlegges i denne studien av minoritetsungdom og utdanningsvalg.
Representanter med minoritetsbakgrunn i Oslo bystyre
I denne studien har jeg søkt å belyse hvordan representanters minoritetsbakgrunn påvirker deres syn på representasjonsrollen, og deres utøvelse av denne. Jeg valgte Oslo bystyre som case, og enhetene i undersøkelsen var representanter med minoritetsbakgrunn som deltok fast i bystyret i perioden 2003 til 2007.
Should I stay or should I go?
Forskning på utdanning er viktig da tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet er en viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig. Tidligere forskning har funnet at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i høyere utdanning. Temaet i denne oppgaven er å utforske forskjeller i frafall fra høyere utdanning etter innvandrerbakgrunn. Frafall er definert til kun å gjelde de som avbryter studiene før de er fullført, bytte av studium eller institusjon regnes derfor ikke som frafall.
Verdifellesskap i den verdipluralistiske skolen
Denne oppgaven handler om religiøse minoriteters sosialiseringspremisser i den den norske offentlige skolen på bakgrunn av at skolen uttalt skal gjenspeile kristne verdier. Enhetsskolen er bygget opp rundt prinsippet om at skolen skal virke samlende for fellesskapet og samtidig skal den enkelte få bevare sin identitet.
Man må være dårlig i norsk for å få morsmålsundervisning
Hensikten med oppgaven er å vise at tospråklige barn burde sees på som en ressurs i det flerkulturelle Norge og at det er viktig å styrke barnas etnisk identitet og metaspråklig og metakognitiv kunnskap gjennom morsmålsundervisning. Disse barna trenger å se at norsk ikke er et prestisjespråk, men at alle språk er viktige. Norsk er lingua franca i Norge, men det betyr ikke at andre språk kan usynliggjøres.
Den store debatten om et lite stykke tøy
Høsten 2003 dukket det i norske medier opp en debatt som handlet om bruken av det muslimske hodeplagget hijab. Denne masteroppgaven handler om hvilke fremstillinger som preget denne debatten i ulike norske aviser. Spørsmålet oppgaven stiller er hvilke medierammer som kjennetegner medienes fremstilling av hijabdebatten.