Temaet for denne oppgaven er unge tamiler og iranere i Oslo, sett i forhold til sosial mobilitet. Hvordan har tilpasningen i Norge gått?Iranere og tamiler er to nasjonaliteter som utmerker seg på hver sin måte. Iranere er kjent for å ha forholdsvis høy utdannelse, mens tamiler er kjent for å være godt representert på arbeidsmarkedet. Hovedfokuset er på vertikal sosial mobilitet som forteller noe om hvordan et individ eller et sosialt objekt skifter fra å tilhøre et sosialt sjikt til et annet.
“Hun kan jo bli muslim når hun blir stor”
Det er de biologiske foreldrene som har rett til å bestemme over sine barns religion, eller mangel på sådan, også når de bli plassert i fosterhjem. Barnevernet forsøker så langt de kan å plassere fosterbarn i familier med samme religiøse tilhørighet som foreldrene, men dette er ikke alltid mulig. Blant de nesten 7 000 fosterbarna i Norge har et økende antall utenlandsk bakgrunn. Særlig for barn fra etniske minoriteter kan det å finne matchende fosterhjem være vanskelig, men også barn med norsk bakgrunn kan ha en religiøs tilhørighet få andre har.
Minoritetsspråklige elever og videre leseopplæring
Masteroppgaven er knyttet til Utdanningsetaten i Oslos prosjekt ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis”. Med bakgrunn i minoritetsspråklige elevers resultater på kartleggingsprøver og den høye andelen elever fra denne gruppen som er representert i spesialundervisning, har Utdanningsetaten som mål å bedre denne elevgruppens norskspråklige ferdigheter.
Medborger i en ny hverdag
Denne oppgaven omhandler medborgerskap som normativt begrep i sammenheng med innlemmingen av nyankomne etniske minoriteter i Danmark. Med utgangspunkt i den danske integrasjonsloven av 2003 stiller jeg spørsmål ved forholdet mellom de politiske intensjonene og den reelle myndiggjøringen av flyktninger og innvandrere.
Arbeidsmarkedet for høyt utdannede minoritetskvinner
I denne oppgaven blir kvantitativ metode benyttet for å belyse forskjeller i arbeidstilknytning og inntekt mellom høyt utdannede minoritetskvinner av ikke-vestlig opprinnelse og majoritetskvinner. Ikke-vestlig opprinnelse refererer her til kvinner med bakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Sør- og Mellom Amerika, Asia og Tyrkia
Selvoppfatning hos utenlandsadopterte
Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som kan være av betydning for utviklingen av selvoppfatningen hos utenlandsadopterte i Norge. Videre ønsket jeg å sette søkelys på hvilke særlige utfordringer som møter de utenlandsadopterte i motsetning til norsk-fødte og hvordan disse takles. Følgende problemstilling har vært utgangspunkt for teori, empiri og drøfting i oppgaven: Selvoppfatning hos utenlandsadopterte : en kvalitativ undersøkelse av hvilke faktorer som kan være av betydning, med særlig vekt på etnisk identitet.
Testing av elever fra språklige minoriteter
Hva er dagens praksis, hvilke feilkonklusjoner kan oppstå og kan dynamiske tester øke reliabel informasjon i utredningen av elever fra språklige minoriteter?
Synlige fortellinger
Denne oppgaven tematiserer hvordan etniske minoriteter tematiseres i den norske offentligheten. Med utgangspunkt i en avisårgang søker den å vise hvordan visse samfunnsposisjoner opprettholder en ”virkelighet” der etniske minoriteter er å forstå som forskjellige fra den etniske majoritet. Mye blir sagt om feilene ved debatten, og aldri sier noen at den er konstruktiv. Likevel opprettholdes debatten, og med det metadebatten
På TV sa de at de trengte ingeniører
I denne oppgaven undersøkes velutdannede etniske minoriteters subjektive opplevelser av muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet. Jeg ser disse opplevelsene i sammenheng med maktrelasjonen mellom etnisk majoritet og minoritet.Hvilken sammenheng har informantenes posisjonering av seg selv i arbeidsmarkedet, med majoritetens definisjoner og evalueringer av hva som er en attraktiv arbeidstaker i Norge?
En bedre kultur for læring – for hvem?
Skolen betegnes i Stortingsmelding nr.30 (2003-2004) Kultur for læring som en skole for kunnskap, mangfold og likeverd. Denne meldingen ligger til grunn for reformen Kunnskapsløftet som innføres i hele den norske grunnopplæringen fra høsten 2006. I den foreliggende teksten retter forfatteren et kritisk blikk mot begrepet ”mangfold” og spør: hva betyr ”mangfold”?