I denne oppgaven undersøkes velutdannede etniske minoriteters subjektive opplevelser av muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet. Jeg ser disse opplevelsene i sammenheng med maktrelasjonen mellom etnisk majoritet og minoritet. Hvilken sammenheng har informantenes posisjonering av seg selv i arbeidsmarkedet, med majoritetens definisjoner og evalueringer av hva som er en attraktiv arbeidstaker i Norge?
Gjennom informantenes subjektive erfaringer i arbeidsmarkedet ønsker jeg både å rette fokus mot deres livskvalitet, og å problematisere hvordan majoritetens definisjoner av norsk kompetanse og norsk middelklassekropp opprettholdes og utfordres innenfor arbeidsmarkedet. I denne oppgaven er det ikke informantenes mangel på ressurser, men mangel på symbolsk makt til å legitimere egne ressurser, som løftes frem for å forklare minoriteters mobilitetsproblemer. Dette er et fokusskifte fra tidligere forsknings ensidige fokus på mangler hos minoriteten. Utvalget består av høyt utdannede personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn.
Ved bruk av kvalitative forskningsintervjuer ønsker jeg å undersøke hvordan den enkelte opplever, omtaler og håndterer det å ikke få en jobb i henhold til sitt kompetansenivå. Dette er en situasjon som er blitt hyppig omtalt i media. Mens denne oppgaven tok form, har dagspressen jevnlig presentert tragiske enkeltskjebner som opplever seg ekskludert fra det norske arbeidsmarkedet. For å gripe konstruksjoner av hvem og hva som har en verdi skapes og gjenskapes, og hvordan disse konstruksjonene igjen legger rammer for hvordan individer posisjoneres og selv posisjonerer i arbeidsmarkedet, anvender jeg Beverley Skeggs og Pierre Bourdieus teori om den symbolske økonomien. Å kategorisere arbeidsmarkedet som et symbolsk byttesystem, åpner opp for å undersøke relasjonen mellom det symbolske og de konkrete praksiser og fortolkninger. En minoritetsarbeider eller kompetanse fra utlandet har ikke en iboende eller gitt verdi i det norske arbeidsmarkedet. Opprettholdes forskjeller mellom minoritet og majoritet gjennom rådende perspektiver på den norske middelklassen?
Det viktigste funnet er at informantene tilpasser seg og motsetter seg sin posisjon i det norske arbeidsmarkedet på samme tid. Dette forstår jeg som et resultat av at de både befinner seg utenfor og innenfor det symbolske maktfeltet i arbeidsmarkedet. For å undersøke hvordan dominerte grupper kan fastsettes, usynliggjøres og miskjennes i den symbolske økonomien, samtidig som de oppnår bevegelse, kontroll og anerkjennelse innenfor alternative rom, har jeg brukt Skeggs videreutvikling av Bourdieus teori. I motsetning til Bourdieu, hevder Skeggs at det eksisterer en rekke situasjoner hvor individet verken tilpasser seg eller motsetter seg sin posisjon. Dette åpner opp for ambivalens, og at individer kan oppnå lokal anerkjennelse, selv om de er miskjent i maktfeltet. Informantene bruker sin kompetanse fra utlandet i alternative rom og situasjoner og oppnår en lokal anerkjennelse. Alternative rom og situasjoner er et slags frirom der informantene er trygge fra majoritetens symbolske definisjoner og evalueringer.
Når informantene skaper frirom opplever de å få bekreftet en middelklasseidentitet, selv om de er miskjent som dette i arbeidsmarkedet. Informantene motsetter seg dermed majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Samtidig er det viktig å påpeke at selv om informantene oppnår trygghet i sitt middelklasseselv innenfor alternative rom, er dette en subjektiv fortolkning. Lokal autorisering er ikke det samme som symbolsk anerkjennelse og sosial posisjon. Informantene gjør middelklasse fra sin arbeiderklasseposisjon. Et fremtredende mønster er at informantene tar avstand fra sin utenlandske kompetanse og tilegner seg en norsk utdannelse for å oppnå mobilitet. Informantene tilpasser seg slik majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Ambisjoner bak denne studien er både å synliggjøre minoriteters subjektive erfaringer, og å utfordre hvilken tilhørighet minoriteter og deres ressurser gis i det norske arbeidsmarkedet.
På TV sa de at de trengte ingeniører
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2007/65709/orupabo.pdf
Utgitt år – 2007
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon
Antall sider – 150
Dokumenttype – Masteroppgave