Temaet for denne studien er busetjing av flyktningar i norske kommunar. Kvart år kjem Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) med oppmoding til kommunar om å busetje flyktingar.Busetjingsvedtaket vært avgjort i form av eit politisk vedtak i kommunestyret etter at administrasjonen og dei rørte fagprofesjonane har gjeven si innstilling. Det er frivillig for kommunane om dei vel å busetje eller ikkje, og av di har statlege myndigheiter ingen sanksjonsmyndigheit overfor kommunane.
Fra flyktning til lokalbefolkning
Oppgaven har som mål å belyse bosatte flyktningers tanker og meninger om deres bosted, og faktorer som er sentrale for at de fortsatt bor i bosettingskommunen i distrikts-Norge. Studien tar utgangspunkt i flyktningers egne tanker rundt introduksjonspraksis, bostedskommune, lokalmiljø og trivselsfaktorer.
Skal vi snakke med barna?
På grunnlag av en endring i helsepersonelloven i 2010 ble det pålagt at helsepersonell skal sørge for at mindreårige barn får nødvendig informasjon vedrørende foreldrenes sykdom. Helsepersonellet skal samtale med foreldrene om å informere barna og tilby seg å bistå ved behov. Det kunne synes som om det hos foreldre med flyktningbakgrunn var en del motstand mot å snakke med barna, og oppgaven har som hensikt å finne ut hva som kan ligge til grunn for dette.
Den tospråklige lærerens funksjoner i opplæringen for språklige minoriteter
Mange minoritetsspråklige barn begynner på skolen med aldersadekvate ferdigheter i andre språk enn norsk. Flere av disse får likevel det meste av på norsk. Dette omfatter både fagopplæringen og den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal ivareta en likeverdig opplæring for disse elevene.
Hva kjennetegner 2. klassingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggingsprøver?
I min masteroppgave ønsker jeg å se på sammenhengen mellom hva de nasjonale kartleggingsprøvene måler og hva teori sier er viktig for å tilegne seg gode leseferdigheter. I tillegg vil jeg se på elevenes resultater på disse prøvene og sammenligne hvordan minoritets- og majoritetsspråklige skårer i forhold til hverandre.
Morsmål mellom politikk og pedagogikk
Med utgangspunkt i bevisstheten om at der i Norge tales flere språk enn norsk vil jeg i oppgaven forsøke å si noe om hvilke språkfilosofiske verdier som styrer hva som ble undervisningsspråket i obligatorisk norsk grunnskole, samt betingelsene til de andre morsmål som måtte befinne seg innenfor norsk jurisdiksjon.
Hvordan kan ulike tiltak bidra til å heve minoritetselevers skoleprestasjoner?
Den norske skolen har tradisjonelt hatt som mål å fungere sosialt utjevnende. Dagens skole fremmer ikke nødvendigvis en likeverdig utdanning for alle elever. Om lag 40 000 minoritetselever deltok i opplæring på grunnskolenivå i skoleåret 2002/2003 og forskning kan dokumentere at minoritetselever presterer generelt dårligere enn majoritetselever i skolen.
Ikke-vestlige innvandrere på Grønland
Grønland på Oslos østkant har i dag et mangfold av ulike etniske grupper. Grupper med ulik etnisk bakgrunn og sosioøkonomiske ressurser lever sammen og side om side. Samtidig finner vi et mangfold av grønnsaks- og krydderbutikker, halal-kjøttbutikker og stoffutsalg side om side med de mer tradisjonelle norskeide dagligvarekjedene, spisesteder og brune utestedene. Grønland, som er en del av Bydel Gamle Oslo, står sterkt som symbol for det flerkulturelle Oslo.
Rådgivning i forhold til minoritetsfamilier
Oppgavens tema er rådgivning i forhold til minoritetsfamilier. I oppgavens empiriske del avgrenses dette nærmere til psykologisk rådgivning rettet mot barne –og ungdomsfamilier med ikke –vestlig bakgrunn.Det kulturelle mangfold stiller det offentlige hjelpeapparatet overfor nye utfrodringer. Det er stadig mindre sannsynlig at verken tilgjengeligheten eller måten rådgivningstjenestene er organisert på fører til at disse blir brukt slik det er tiltenkt.
Norsk integrasjonspolitikk gjennom 30 år
Denne oppgaven søker svar på to spørsmål. For det første hvorvidt norske regjeringers forståelse av ”integrasjon” har endret seg i perioden 1974-2004, og for det andre om norske regjeringers forståelse av ”integrasjon” kan etterspores i tiltak som settes i verk i samme periode.Med andre ord: Gir integrasjonsforståelsen seg uttrykk i den praktiske politikken?