Denne masterstudien tar utgangspunkt i temaet flyktninger og empowerment, og det er fagpersonenes perspektiver jeg belyser. Flyktninger som skal bosettes i Norge har rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram som normalt varer i 2 år. Målet er å styrke deres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet.
Mestring av sosialt nettverk
Denne masteroppgaven omhandler enslige mindreårige flyktinger, og er utarbeidet i tilknytning til et av folkehelseinstituttets forskningsprosjekter.Dette forskningsprosjektet blir utført av Ungdom, kultur og mestring (UngKul), som er en del av folkehelseinstituttets avdeling for psykisk helse. Problemstillingen for denne masteroppgaven er betydningen av nettverk i enslige mindreårige flyktningers hverdag etter bosetting.
Fireårskravet
Den 3. september 2008 la regjeringen fram forslag om å stramme inn familieinnvandringspolitikken slik at familien til mennesker med opphold på humanitært grunnlag (OHG) og flyktninger ikke skulle få opphold i Norge før deres familiemedlemmer i Norge hadde studert eller arbeidet her i fire år. Lovendringsforslaget var ett av 13 ulike innstrammingstiltak som skulle bidra til å begrense ankomsten av asylsøkere til Norge i en periode da vi mottok flere asylsøkere enn på lenge. Fireårskravet var blant de 13 tiltakene som skapte mest debatt, og det har vært stor uenighet de politiske partiene imellom.
Opplevelser av samarbeidet med skolen
Dette prosjektet tar sikte på å gi et innblikk i hvordan foreldre som har kommet til Norge som flyktninger opplever samarbeidet med skolen om eget barns opplæring. Årsaken til et slikt tema er at minoritetsforeldre ofte blir forbundet med ulike utfordringer i forhold til involvering i skolen. Det var derfor ønskelig å se på hvordan foreldrene selv opplevde dette. Problemstillingen for prosjektet ble derfor: ”Hvordan opplever foreldre med bakgrunn som flyktninger fra Tsjetsjenia samarbeidet med skolen om eget barns skolegang?”
“Du har føtter som kan gå”
Denne masteroppgaven handler om afghanske flyktningungdommer i Oslo og deres mestring av sosiale relasjoner. Problemstillingen har vært: Hvordan utviser flyktningungdommer fra Afghanistan i Oslo styrke og evne til å mestre sosiale relasjoner til familie, venner og det norske samfunnet, og hvilke hindringer og utfordringer har de møtt?
Kommunene som aktør i bosettingspolitikken.
Denne oppgaven tar for seg hvordan kommunene fungerer som iverksettingsaktører i forhold til bosetting av flyktninger og hvordan kommunene argumenter for sitt vedtak i forhold til bosetting av flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder hvert år et stort antall kommuner om å bosette flyktninger påfølgende år. Oppgaven vil i hovedsak se på hvordan kommunene, både lokalpolitikerne og administrasjonen, argumenterer for sitt vedtak. Videre vil oppgaven også se på kommunene som iverksettingsaktører i forhold til bosetting av flyktninger.
I gråsonen mellom skole og helse i undervisningen av voksne traumatiserte flyktninger
When providing classroom training for the integration of adult refugees, there will always be individuals that, due to psychosocial problems caused by earlier traumatic experiences, are unable to follow the normal progress of the rest of the class. This represents a huge challenge for the educational institution.Based on research on traumas in Denmark, a special education methodology has been developed, called rehabilitating pedagogics.
Terapi i åpent landskap
Denne undersøkelsen har som mål å utforske erfarne psykologers refleksjoner rundt psykologisk arbeid med flyktninger. Undersøkelsen har et særlig fokus på hvordan psykologer forholder seg til flyktningklienters sammensatte problemer, samarbeid med andre hjelpeinstanser, hvilken betydning samarbeidet får for psykologisk behandling og informantenes inspirasjonskilder i arbeidet.
Norsk bosettingspolitikk – i klem mellom statlige mål og kommunal autonomi
Temaet for oppgaven er bosetting av flyktninger i norske kommuner. Dette er frivillig for kommunene, og et visst antall norske kommuner blir hvert år anmodet om dette av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Anmodningen blir vanligvis behandlet i kommunestyret, på bakgrunn av en innstilling fra rådmannen. Kommunene kan møte statens målsetting ved å vedta å bosette et visst antall flyktninger årlig, men de kan også vedta å ikke bosette. Staten har ingen sanksjonsmuligheter dersom kommunene ikke følger opp vedtakene sine.
Busetjing av flyktningar – Statleg forplikting og kommunal utfordring
Temaet for denne studien er busetjing av flyktningar i norske kommunar. Kvart år kjem Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) med oppmoding til kommunar om å busetje flyktingar.Busetjingsvedtaket vært avgjort i form av eit politisk vedtak i kommunestyret etter at administrasjonen og dei rørte fagprofesjonane har gjeven si innstilling. Det er frivillig for kommunane om dei vel å busetje eller ikkje, og av di har statlege myndigheiter ingen sanksjonsmyndigheit overfor kommunane.