Sammendrag:
Denne oppgaven handler om hva som innvirker på utdanningsvalg for ungdom med minoritetsbakgrunn. Jeg har spesielt vært opptatt av å finne ut mer om hvordan ungdommenes relasjoner innvirker på ungdommenes utdanningsvalg. Problemstillingene for studien handler derfor mye om hvordan de ulike aktørene i ungdommenes liv får betydning for ungdommenes valg av utdanning. Foreldre og andre voksne, jevnaldrende og søsken, og lærere og rådgivere, vektlegges i denne studien av minoritetsungdom og utdanningsvalg.
Empirisk baserer denne studien seg på 9 kvalitative dybdeintervjuer. Ungdommene som intervjues er avgangselever på en videregående skole i Oslo – området. De ble intervjuet i ukene før de skulle sende søknader om opptak til høyere utdanning. Ungdommene er minoritetsungdom i betydningen ”minst en forelder som er født i et ikke-vestlig, ikke-europeisk land”. De kan omtales som synlige minoriteter (Rogstad 2001).
To av ungdommene har foreldre med høyere utdanning, ingen av disse har utdanning fra Norge. Alle ungdommene i utvalget planlegger å ta høyere utdanning. Bare en av ungdommene i utvalget har planer om utdanning som går i teknisk/naturvitenskaplig retning. Dette bekrefter ikke tidligere forskning som viser at minoritetsungdom er overrepresentert innenfor teknisk/naturvitenskaplige studieretninger (Dæhlen 2000, Lødding 2002). Ungdommene i utvalget er enige om at utdanning er viktig. De bruker uttrykk som ”å bli noe”, ”klare seg sjøl”, ”ikke bare ha sånn vanlig tjeneste” og ”bestemme over meg selv”. Mange bruker foreldre og andre de kjenner som eksempel for hvordan de ikke ønsker å ha det. Flere av ungdommene bruker tid på å fortelle historier om foreldrene. Historier som viser at barnas bedrede livssjanser har vært utslagsgivende for foreldrenes migrasjon. Dette gir ungdommene i utvalget motivasjon for utdanning. Men det skaper forventninger, og et opplevd press i retning av å ta høyere utdanning.
Ungdommene forteller om klare forventninger fra foreldrene til valg av utdanning, og til type utdanning. Jeg har benyttet meg av Min Zhou (1997) og hennes diskusjon knyttet til betydningen av forbindelsen til opprinnelseslandet som bakgrunn for mine funn. Funn som viser at mange ungdommene planlegger andre typer studier enn det foreldrene ønsker de skal velge. Ungdommene viser selvstendighet i valg av utdanning. Valg av utdanning fremtrer gjennom ungdommenes uttalelser som et symbolsk uttrykk for identitet og tilhørighet. Fordi ungdommene gjennom sine valg av utdanning, har en yrkeskarriere i Norge som referanse. Ungdommene opplever at foreldrene i større grad har opprinnelseslandet som referanse for sine ønsker for ungdommenes valg av utdanning.
Opplevd betydning av etnisitet kommer til først og fremst til uttrykk når forholdet til jevnaldrene diskuteres. Ungdommene viser at etnisitet ikke er en kategori de forholder seg aktivt til. Egen etnisitet blir i tillegg trukket frem som begrunnelse for valg av utdanning. Den blir trukket frem som en positiv begrunnelse for ungdommenes utdanningsvalg. I betydningen ”det trengs” noen lærere som ikke er norske. Ingen av ungdommene forteller om hindringer som følge av egen etnisitet som motivasjon for valg av utdanning.
Ungdommene gir uttrykk for at de ønsker mer og bedre informasjon om utdanning. Og de uttrykker at de hadde forventninger om å få mer støtte til utdanningsvalget fra lærere og rådgivere. Jeg argumenterer for at det kan være særlige grunner til å legge mer vekt på overgangen mellom videregående og høyere utdanning på skoler med mange minoritetselever.
Som mor, så datter?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2007/59069/masteroppgave.pdf
Utgitt år – 2007
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvalitativ studie av hva som innvirker på utdanningsvalg blant ungdom med minoritetsbakgrunn.
Språk – Norsk
Antall sider – 110
Dokumenttype – Masteroppgave