Sammendrag:
Forskning på utdanning er viktig da tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet er en viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig. Tidligere forskning har funnet at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i høyere utdanning. Temaet i denne oppgaven er å utforske forskjeller i frafall fra høyere utdanning etter innvandrerbakgrunn. Frafall er definert til kun å gjelde de som avbryter studiene før de er fullført, bytte av studium eller institusjon regnes derfor ikke som frafall. Problemstillingen er todelt da det først undersøkes hvorvidt det er forskjeller i sannsynlighet for frafall etter innvandrerbakgrunn. Deretter undersøkes det hvordan eventuelle forskjeller kan oppstå. Årsaken til at det er høyskolene som er fokus for undersøkningen er for det første at det er mange med innvandrerbakgrunn her. For det andre er det store variasjoner i frafallsrater mellom de ulike studieretningene. Frafall fra høyskolestudiene er interessant da mange på dette utdanningsnivået forbereder seg på yrkeslivet. Forskjeller i frafall etter innvandrerbakgrunn vil derfor kunne peke på om etniske minoriteter har reduserte muligheter i forhold til majoriteten.
Analyseenhetene i oppgaven er personer som begynte på et høyskolestudium mellom 1990 og 2004 og informasjon er hentet fra registerdata som er tilknyttet prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and transition to work”. Datasettet har et utvalg på 20 % av majoriteten samt alle med innvandrerbakgrunn. Analysene er gjort på forløpsdata ved bruk av logistisk regresjonsanalyse.
I oppgaven brukes to teoretiske perspektiv på å forklare etniske forskjeller i frafall – John H. Goldthorpes generelle teori på utdanningsvalg og Vincent Tintos teoretiske modell for frafall. Goldthorpes teori forklarer i utgangspunktet forskjeller rekruttering til utdanning, men da rekruttering over tid henger sammen med frafall er teorien også relevant i forhold til denne oppgavens problemstilling. Tintos modell søker å forklare frafall fra den enkelte studieinstitusjon, men man kan ikke se bort fra at enkelte av faktorene han peker på også gjelder for de som avbryter studiene. En kombinasjon av de to teoriene gir stor forklaringskraft i forhold til forskjeller i frafall fra høyskolene etter innvandrerbakgrunn. Ut fra begge teoriene kan det forventes at studenter med innvandrerbakgrunn vil ha høyere sannsynlighet for frafall enn majoriteten. Ut fra Goldthorpes perspektiv var forskjeller etter innvandrerbakgrunn forventet da studenter med innvandrerbakgrunn hadde lavere sosial bakgrunn enn majoriteten. Lav sosial bakgrunn forventet å påvirke både den økonomiske kapasiteten til å fullføre studiene og informasjon om utdanningssystemet. Ut fra Tintos perspektiv var etniske forskjeller også forventet da etniske minoriteter hadde vanskeligere for å integreres faglig og sosialt i studiet. Faglig fordi de ikke har like gode karakterer som majoriteten, og fordi de må bruke mer tid på arbeid ved siden av studiene. Sosialt fordi de må arbeide mer ved siden av studiene, hadde andre kulturelle føringer.
Det finnes imidlertid argumenter mot at studenter med innvandrerbakgrunn har høyere frafall enn majoriteten. Et argument er at etniske minoriteter i utgangspunktet har høyere motivasjon enn majoriteten. I tillegg forekommer det en sterk seleksjon av de som ønsker å begynne på høyere utdanning. Man kan argumentere for at denne seleksjonen er sterkere for etniske minoriteter og at de gjenværende derfor er ekstra motivert for å ta utdanning. Motivasjon kan dermed oppheve de strukturelle ulempene.
Analysene ble gjort i tre trinn. Først ble det gjort to analyser som undersøker forskjeller i sannsynlighet for frafall og hvilke variabler som påvirket frafall. Deretter ble det gjort separate analyser for å undersøke for samspill og finne forskjeller mellom gruppene. Til slutt ble det foretatt analyser ved bruk av mindre modeller som fokuserte på de sentrale variablene foreldres utdanningsnivå og karakterer fra videregående skole. I første trinn måtte den ene av hovedhypotesene forkastes da etterkommere ikke hadde høyere sannsynlighet for frafall enn majoriteten. Årsaker til dette kan være høy motivasjon og / eller at de strukturelle ulempene var mindre enn antatt. Innvandrere hadde som ventet høyere frafall enn majoriteten. Ved å kontrollere for en rekke variabler (sosial bakgrunn, karakterer, studieretning, inntekt samt en rekke demografiske variabler) ble det funnet at etniske minoriteter hadde lavere frafall enn majoriteten. Viktigste årsaker til dette var forskjeller i valg av studieretning og karakterer fra videregående skole. I andre trinn ble det funnet få signifikante forskjeller mellom gruppene i betydningen av de ulike variablene og det mest sentrale funnet var forskjeller i betydningen av enkelte studieretninger. I tredje trinn ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom gruppene i betydningen av sosial bakgrunn og karakterer.
Should I stay or should?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2008/75493/Helgeland.pdf
Utgitt år – 2008
Utgiver – UiO
Undertittel – EN KVANTITATIV STUDIE AV FORSKJELLER I FRAFALL FRA HØYSKOLENE ETTER INNVANDRERBAKGRUNN.
Antall sider – 111
Dokumenttype – Masteroppgave