Sammendrag:
Formålet med denne kvantitative studien er å undersøke nyutdannede ikke-vestlige etterkommeres overgang fra høyere utdanning til arbeidsmarkedet i perioden 1993-2005. Ikke-vestlige etterkommere, tidligere kalt andregenerasjons innvandrere, defineres i denne studien som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og personer som innvandret til Norge før grunnskolealder. Det vil si før de var syv år. Ikke-vestlige land omfatter i denne studien at etterkommerne, eller etterkommernes foreldre, har opprinnelse fra Øst-Europa, Afrika, Sør-Amerika, Asia eller Tyrkia. Høyere utdanning referer til fullført toårig, treårige eller fireårig høgskoleutdanning ved en norsk høgskole.
En studie av høytutdannede ikke-vestlige etterkommere er særlig interessant av flere grunner: For det første vet man fra tidligere forskning så godt som ingenting om denne gruppens situasjon i arbeidsmarkedet. Grunnet Norges relativt unge innvandringshistorie har det ikke før de seneste årene vært mange nok etterkommere med fullført høyere utdanning til at det har vært forsvarlig å gjøre kvantitative analyser av denne gruppen. Denne studien bidrar således med ny kunnskap om en del av innvandrerbefolkningens situasjon på det norske arbeidsmarkedet. For det andre gir høytutdannede etterkommere en mulighet til å undersøke i hvor stor grad man kan hevde at det norske samfunnet beror på såkalte meritokratiske prinsipper. Et meritokratisk prinsipp, slik det betraktes i denne oppgaven, innebærer at det er individers tilegnede egenskaper som står i sentrum for deres muligheter, og ikke deres tilskrevne egenskaper. Etterkommerne som her studeres har alle fullført høyere utdanning i Norge, og har (stort sett) hele oppveksten og hele skolegangen sin fra Norge. På papiret er etterkommerne således likestilt med majoritetsbefolkningen de sammenlignes med i analysene. Med utgangspunkt i et meritokratisk prinsipp vil man derfor kunne forvente at etterkommerne vil lykkes tilnærmet like godt på arbeidsmarkedet som majoriteten. For det tredje vil etterkommernes situasjon på arbeidsmarkedet være en god indikator på hvor godt den norske integreringspolitikken, som i stor grad bygger på slike meritokratiske prinsipper, har fungert de siste tretti årene. Resultatene fra denne analysen vil eksempelvis være en god markør på i hvilken grad førstegenerasjonsinnvandreres mer eller mindre marginaliserte situasjon på det norske arbeidsmarkedet videreføres til neste generasjon av innvandrere.
For å belyse disse interessante aspektene ved de høytutdannede ikke-vestlige etterkommerne baseres denne studien rundt en hovedproblemstilling: Har høytutdannede ikke-vestlige etterkommere like stor grad av suksess i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen? Dette spørsmålet kan presiseres i tre mer konkrete forskningsspørsmål:
I) Har nyutdannede ikke-vestlige etterkommere med fullført høgskoleutdanning like gode jobbutsikter som majoritetsbefolkningen med tilsvarende fullført høgskoleutdanning?
II) Opplever nyutdannede ikke-vestlige etterkommere med fullført høgskoleutdanning like stor lønnsmessig avkastning av utdanningen sin som majoritetsbefolkningen med tilsvarende utdanning?
III) Dersom det eksisterer en systematisk ulikhet mellom etterkommerkandidater og majoritetskandidater med hensyn til jobbutsikter og økonomisk avkastning, hva kan antas å ha frembrakt denne ulikheten?
I analysene fokuseres det i tråd med disse forskningsspørsmålene på hvordan ikke-vestlige etterkommerne gjør det i forhold til jobbutsikter og inntektsnivå i møte med arbeidsmarkedet som nyutdannede, samt hvilke mekanismer det er rimelig å anta kan ha frembrakt ulikheten mellom etterkommere og majoriteten. For å besvare forskningsspørsmålene benytter jeg meg i denne oppgaven av en sammensetting av ulike registerdata fra SSB, som kobles sammen på personnivå. Dette datamaterialet er tilgjengliggjort gjennom forskningsprosjektet ”Educational careers: Attainment, Qualification, and Transition to Work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO, og gir rikholdig informasjon om samtlige ikke-vestlige etterkommere som uteksaminerte fra en høgskole i perioden 1993-2005. I dette datamaterialet inkluderes også et randomisert utvalg av 20 prosent av majoritetsbefolkningen som uteksaminerte i tilsvarende periode. For å gi et forsøksvist svar på det siste forskningsspørsmålet benytter jeg meg i tillegg av en relativt ukjent metode innen norsk sosiologi; agentbasert simulering. Formålet med denne metoden er å ta utgangspunkt i plausible antagelser om individers handlinger og samhandlinger på individnivå, og undersøke hvilke ringvirkninger disse handlingene og samhandlingene kan få for aggregerte sosiale utfall. Denne metoden forsøker følgelig å angripe utfordringene knyttet til ”mikro-makro forbindelsen” i forståelsen og forklaringen av sosiale fenomen.
Hovedfunnene fra analysen er at etterkommerne imøteser dårligere jobbutsikter enn majoritetsbefolkningen. Størrelsen og tilstedeværelsen av denne ulikheten må imidlertid sees i sammenheng med henholdsvis bosted og utdanningstyper. I forhold til utdanningstyper er det en ulikhet innen samtlige utdanningstyper, men den er størst blant kandidatene som uteksaminerte fra siviløkonomistudiet. Med hensyn til bosted har ikke-vestlige etterkommere som er bosatt i Oslo, med unntak av siviløkonomikandidatene, bedre jobbutsikter enn majoriteten som er bosatt i Oslo. Dersom etterkommerkandidatene er bosatt andre steder i landet har de derimot signifikant større sannsynlighet for å være uten arbeid. Funnene fra inntektsanalysen viser at etterkommerne gjennomsnittelig tjener noe mindre enn majoriteten. Denne inntektsulikheten er ikke veldig stor og varierer med kandidatenes næringstilknytning. Her har ikke-vestlige etterkommere som er sysselsatt innen helse – og sosialnæringen høyere gjennomsnittsinntekt enn majoritetsbefolkningen, mens etterkommere som er sysselsatt innen de øvrige næringene har signifikant lavere inntekt enn majoriteten. Inntektsforskjellen mellom etterkommerne og majoriteten er størst innen hotell- og restaurantnæringen.
Ettersom effekten av fullført høyere utdanning stort sett er tilnærmet lik for begge grupper i dette datamaterialet tyder funnene på at meritokratiske prinsipper i stor grad gjør seg gjeldende for ikke-vestlige etterkommere med høyere utdanning. Likefullt indikerer disse funnene, ettersom det er signifikante ulikheter mellom ikke-vestlige etterkommere og majoritetens arbeidsmarkedsutbytte, at det er mulig at etterkommerne kan møte diskriminering i overgangen til arbeidsmarkedet. I den agentbaserte simuleringen sannsynliggjør jeg dette ved å vise at når kun et fåtall av arbeidsgivere på individnivå diskriminere blir utfallet store ulikheter i jobbmuligheter på aggregert nivå. En annen komplementær forklaring på denne ulikheten kan være at etterkommerne har et mindre utviklet relevant nettverk enn majoriteten, og at dette i kombinasjon med ulike diskrimineringsmekanismer frembringer ulikheten som observeres.
Det norske meritokratiet?
Lenke til fulltekst – http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19364
Utgitt år – 2008
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvantitativ studie av høytutdannede ikke-vestlige etterkommeres første møte med arbeidsmarkedet