Gjennom 7 intervjuer med førstegenerasjons somaliere i høyere utdannelse har jeg forsøkt å få et innblikk i erfaringer rundt relasjonelle forhold som kan ha innvirkning på deres valg av høyere utdannelse og studietilværelse. Fokusområdet har vært både relasjoner til andre somaliere, og relasjoner til majoritetsbefolkningen. Det sentrale i denne sammenheng har vært å se både hvilke direkte og potensielle virkninger disse relasjonene kan ha og har hatt for deres valg av høyere utdannelse og studietilværelse. Hovedproblemstillingen jeg har tatt utgangspunkt i er derfor: Hvordan virker relasjonelle forhold inn på studievalg og studietilknytning blant førstegenerasjon somaliere?
De fleste av de unge voksne somaliere jeg har snakket med har lite kontakt med majoritetsbefolkningen. På grunn av sin religiøse tilknytning velger de fleste av mine informanter ikke å delta på arenaer der alkohol konsumeres. Dette kan ha betydning for de bånd de knytter til sine medstudenter (Pedersen 1994; 2001). En annen faktor er at den kommunikasjonen de inngår i med andre somaliere, og til en viss grad andre minoriteter, er mer avslappet, noe som kan gjøre at de søker seg til disse gruppene fremfor majoriteten. Mangelen på kontakt med majoritetsbefolkningen kan ha betydning for deres videre muligheter i arbeidsmarkedet, hvis man tar utgangspunkt i Mark Granovetters (1973; 1995) vektlegging av de svake bånds viktige betydning i denne sammenheng.
Jeg har tatt utgangspunkt i Goffmans (1956; 1967) begreper om fremtreden og ærbødighet for å beskrive mine informanters interaksjon med majoritetsbefolkningen. Mine informanter mottar til tider lite ærbødighet, både på offentlige steder og i studiesituasjonen. Dette kan ha betydning for de bånd de knytter til majoritetsbefolkningen. Samtidig kan dette være avgjørende for hvorvidt de søker seg til arenaer der majoriteten ferdes. Mine informanter møter i størst grad situasjoner som kan oppfattes som diskriminerende med strategier som er egnede til å opprettholde egen fremtreden (Feagin 1991).
Et begrep som står sentralt i denne oppgave er sosial kapital. Dette begrepet er komplisert både gjennom at det har blitt brukt i et mangfold av sammenhenger, og at det ikke eksisterer noen overordnet konsensus blant forskere rundt hva begrepet egentlig innebærer (Kao & Rutherford 2004). Begrepet retter seg i all hovedsak mot positive goder en aktør kan ha tilgang til gjennom sitt sosiale nettverk (Coleman 1988; Zhou og Bankston 1994; Portes 1998). Portes (1998) kritiserer det faktum at sosial kapital kun har blitt ansett som en tilgang til positive goder. Normer kan også ha negative virkninger. En norm med negative virkninger, i forhold til valg av høyere utdannelse, var sentral blant mange av de somaliere en del av mine informanter kom i kontakt med da de først kom til Norge. Denne har jeg har valgt å kalle ”normen om begrensende muligheter”, som innebærer en antagelse om at somaliere ikke vil ha de samme muligheter i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen, og at utdannelse derfor vil være bortkastet. De fleste av mine informanter er nå i kontakt med en gruppe somaliere som i større grad er i utdannelse, og som vektlegger sin religiøsitet. Gjennom denne religiøse tilknytning er det andre normer, med potensielt positive virkninger i utdanningssammenheng, som står sentralt. Studentene forteller om at religionen derfor har vært en motivasjonsfaktor i sammenheng med deres valg av høyere utdannelse, samt studietilværelsen.
En annen faktor, som jeg har belyst i denne oppgave, er de relasjoner de unge voksne studentene har til sine foreldre, og hvilke virkninger dette kan ha i studiesammenheng. Tidligere forskning indikerer at sosial bakgrunn er sentral i forklaringen av utdanningsforskjeller (Grøgaard 1993; Hansen 1986). Det har også blitt trukket en sammenheng mellom normative forventninger, tross foreldres lave sosiale bakgrunn, og positive utfall i skolesammenheng. Disse normene ble opprettholdt gjennom sosial kontroll, belønninger ved etterfølgelse og sanksjoner dersom de brytes (Coleman 1988; Zhou & Bankston 1994). Studentene, jeg har snakket med, har foreldre som i liten grad selv har utdannelse. Samtidig har de fleste kommet til Norge uten sine foreldre. Studentene forteller likevel om hvordan deres foreldre har vektlagt utdannelse i løpet av oppveksten deres, og ser derfor foreldrene som viktig i valget av høyere utdannelse. Dette kan skyldes at normene om utdanningens viktighet er internaliserte, og at etterfølgelse i mindre grad er avhengig av sosial kontroll, sanksjoner og belønninger.
Førstegenerasjonsinnvandrere i høyere utdannelse
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2008/84491/Tholander.pdf
Utgitt år – 2008
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – En kvalitativ studie av relasjoners betydning for strukturell integrasjon
Antall sider – 106
Dokumenttype – Masteroppgave