Sammendrag:
Dette er en studie av ungdom med minoritetsbakgrunn og deres begrunnelse for valg av utdanning. Oppgaven baserer seg på ni kvalitative dybdeintervjuer med studenter ved eliteutdanninger. Utdanningene som er representert i denne oppgaven er jus, medisin, tannlege, farmasi og siviløkonomi. Informantene jeg har intervjuet er født og oppvokst i Norge, men har foreldre som har bakgrunn fra Marokko, India, Vietnam og Pakistan.
Oppgaven tar for seg ulike problemstillinger knyttet til valg av utdanning. Påvirkning fra foreldre er en sentral del av studien. Til tross for at foreldrene til de fleste av mine informanter selv ikke har utdanning, har de vært svært positive og støttende til barnas utdanning. Begrepet sosial kapital blir ofte anvendt for å vise at sosiale relasjoner er av betydning for motivasjon og prestasjoner. Mine funn viser at sosial kapital er av betydning for mine informanter, fordi de opplever at relasjonen foreldrene er betydningsfull for valg av utdanning.
Undersøkelser viser at ungdom med minoritetsbakgrunn i større grad enn etnisk norske foretrekker utdanninger som gir høy grad av prestisje og sosial status i samfunnet. Mitt empiriske materiale antyder at høy status er av større betydning enn lønn når det gjelder utdanningsvalg. I den grad studentene er opptatt av lønn, er det økonomisk sikkerhet som i størst grad blir vektlagt. Dessuten viser flere av informantene til idealistiske motiver for valg av utdanning.
Selv om fokuset i oppgaven er ungdom med minoritetsbakgrunn, har jeg drøftet betydningen av andre forhold enn kulturbakgrunn. Portes & Rumbaut (2001) hevder at det i stor grad er konteksten, i dette tilfellet det norske samfunnet, som virker inn på ungdommenes forhold til utdanning. På tross av at samtlige av informantene har opplevd rasisme, ser flere av dem positivt på egen fremtiden med hensyn til muligheter på arbeidsmarkedet. Det er likevel slik at valg av utdanning er påvirket av frykt for diskriminering på arbeidsmarkedet. Valg av eliteutdanning har sammenheng med at de ønsker å stille sterkt med hensyn til jobb, samtidig som de gjennom utdanning ønsker å bevise noe overfor majoritetssamfunnet. Viktigheten av utdanninger som gir høy sosial status blir av flere av informantene knyttet opp mot det å få respekt i samfunnet.
John Ogbu (1991) tar i bruk begrepet ”dobbel referanseramme”, som viser til at frivillige innvandrere sammenlikner sin nåværende situasjon med situasjonen i hjemlandet. Siden mine informanter er født og oppvokst i Norge, har jeg analysert hvordan foreldrenes erfaringer har preget ungdommene. Informantene oppgav at det var viktig å benytte seg av de mulighetene man har til utdanning, og de knyttet denne oppfatningen til at foreldrene har innvandret.
Selv om foreldrene til mine informanter tilhører arbeiderklassen her i Norge, har noen av informantenes foreldre med utdanning og middelklassebakgrunn i hjemlandet. Mine funn tyder på at de av informantene som har foreldre med utdanning, opplever utdanning som en selvfølge i sterkere grad enn de som har foreldre uten utdanning. Slik ser vi at den klassebakgrunnen de hadde i hjemlandet er av betydning for foreldrenes holdninger til utdanning.
Suksesshistorier?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2006/41023/suksesshistorier.pdf
Utgitt år – 2006
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – – en kvalitativ studie av utdanningsvalg hos ungdom med minoritetsbakgrunn i eliteutdanninger.
Antall sider – 121
Dokumenttype – Masteroppgave