Sammendrag:
Egen erfaring fra undervisning av voksne innvandrere ga meg interesse for dette området til masteroppgaven. Samfunnskunnskap for voksne innvandrere er et viktig område av integreringspolitikken, og jeg var interessert i å se hvordan ulike kommuner gjennomfører denne undervisningen. Faget skiller seg fra norskundervisningen som også inneholder samfunnskunnskap, ved at det i læreplanen fremholdes som viktig at faget skal undervises på et språk innvandreren forstår. Det har vist seg at ikke alle kommuner gjennomfører undervisningen med tospråklige lærere, og at jo større kommunene er, jo oftere tilbys samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår (og som ikke er norsk). Problemstillingen er derfor: ”Hvordan tolker skoleledere læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og hvordan setter de den ut i livet?”
Fordi det er gjort lite forskning på akkurat dette området, var forskningen min eksplorerende. Jeg gjennomførte kvalitative intervjuer med skoleledere fra 12 ulike kommuner i Norge, fordelt på størrelse og til dels beliggenhet. Alle kommunene er anonymisert, da dette var en betingelse for at den ene skolelederen ville la seg intervjue.
I oppgaven sees læreplanen i lys av integreringspolitikken i Norge, og som et bakteppe er et kapittel om Norge som flerkulturelt land. Naturalisering kan defineres på flere måter, men vil kort fortalt si hvordan et land inkluderer sine nykommere. I kapitlet står det også om norske ”felles referanserammer”, som bør inkluderes av innvandrere for at de enklere skal integreres i samfunnet. Slike rammer beskrives for eksempel i Generell del av læreplanen, men disse referanserammene hevdes det i oppgaven at er i stadig endring. Oppgaven ser også på utfordringer som finnes i forhold til å integrere og å bli integrert. Mange forskjellige teorier blir brukt, blant andre Brochmann, Koopman, Djuve, Kavli og Friberg. Om identitetsutvikling, nasjonal identitet og tilegnelse av kulturferdigheter brukes blant andre Eriksen, Kjelstadli og Kramer.
Hovedfunnet i oppgaven er at skoleledere ved skoler som i stor grad bruker tospråklige lærere, ser på de tospråklige lærerne som en ressurs som ikke kan erstattes av personer som bare snakker norsk. Undervisningen skal, i følge disse skolelederne, inneholde noe mer enn bare ”samfunnskunnskap” (som blant de fleste skolelederne blir forstått som faktakunnskap), undervisningen skal også inneholde samfunnsforståelse. Skolelederne i disse kommunene hevder i stor grad at det er nettopp denne samfunnsforståelsen som skaper integrering.
Blant skoleledere i datamaterialet som i liten eller ingen grad har tospråklige lærere, blir samfunnskunnskap, altså faktakunnskap, sett på som det viktigste i samfunnskunnskapsundervisningen. Blant de minste kommunene, der undervisningen bare er på norsk, mener likevel skolelederne at undervisningen ikke er noe dårligere, selv om undervisningen foregår på norsk. Disse skolene er nemlig så små at læreren kjenner deltakerne svært godt, og opplæringen blir tilpasset deltakernes behov og ønsker. I de større kommunene som har samfunnskunnskap på norsk eller til dels på norsk, blir ikke tilpasset opplæring nevnt, og skolelederne sier til dels at det fremstår som vanskelig å undervise om abstrakte temaer på norsk til personer som ikke forstår norsk særlig godt. De fleste kommunene som ble intervjuet, har eksplisitt undervisning i samfunnskunnskap.
Andre funn som blir gjort i oppgaven, er blant annet at det fremstår som en stor utfordring for de fleste kommunene å skaffe tospråklige lærere. En del kommuner samarbeider om samfunnskunnskapsundervisningen, men også dette er til dels problematisk, særlig på grunn av avstander. Mange av skolelederne er usikre på hva lærerne de bruker, faktisk underviser og en del av skolelederne er også usikre på deltakernes utbytte av samfunnskunnskapskurset. Det viser seg også å være store forskjeller på hvor langt skolelederne vil gå for å skaffe tospråklige lærere til deltakerne. Spredningen går fra kommuner som skaffer lærer ved hjelp av å påkoste kost og losji i tillegg til lærerlønnen, for at læreren skal hentes fra et annet sted i landet, til en deltaker som har et spesielt språk, til kommuner som aldri har forsøkt å få tak i tospråklige lærere.
Avslutningsvis kommenteres læreplanen som nå er til utarbeiding, der læreplanen i samfunnskunnskap skal ha kompetansemål og en avsluttende test. Studenten stiller seg kritisk til hvordan en slik læreplan med avsluttende test kan fremme den forståelsen som beskrives av mange skoleledere i datamaterialet. At en ny læreplan er under utvikling, mener studenten uansett er positivt for masteroppgaven, da dette viser at oppgaven er svært aktuell.
Du kommer ikke i mål, for å si det sånn, men det er ikke meninga heller
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/realfag/2011/123596/Bjxrge-Master.pdf
Utgitt år – 2011
Utgiver – UiO
Språk – Norsk
Undertittel – Forståelse og tolkning av faget samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Antall sider – 78
Dokumenttype – Masteroppgave