Sammendrag:
Formålet med min oppgave er å se nærmere på utøvelse av antisosial atferd og tilbøyelighet til psykiske plager blant ungdom med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, her kalt ungdom med blandet bakgrunn. Tidligere norsk forskning viser at sett under ett skårer ungdom med blandet bakgrunn høyere både på antisosial atferd og psykiske plager, enn norske ungdom og innvandrerungdom født i Norge (Øia 2007). For å få et mer nyansert bilde av ungdommene, skilte jeg i mine analyser gruppen med blandet bakgrunn etter hvilke deler av verden den utenlandske forelderen har sin opprinnelse fra.
Det er to hovedspørsmål som jeg har vært opptatt av i denne oppgaven. Først og fremst ville jeg undersøke om det var variasjoner i antisosial atferd og psykiske plager innad i gruppen blandet bakgrunn.
Funn i mine analyser viser at det er variasjoner innad i gruppen ungdom med blandet bakgrunn. Ungdom med norske fedre og utenlandsfødte mødre skiller seg fra ungdom med norske mødre og utenlandsfødte fedre, når det kommer til utøvelsen av antisosial atferd og psykiske plager. Jeg fikk derimot ikke støtte til at ungdom med europeisk utenlandsfødt forelder har mindre psykiske plager og utøver mindre antisosial atferd, enn ungdom med en utenlandsfødt forelder fra ikke-europeiske land.
Videre ville jeg undersøke om identitetsteori og familierelasjonsteori kunne forklare noe av disse variasjonene.
Jeg har valgt å se på identitetsteorien i lys av den mikrointeraksjonistiske retningen, meg Goffman (1969) og Jenkins (2004) som hovedbidragsytere. Goffman legger stor vekt på samhandlingen mennesker imellom, som i følge han foregår optimalt ved ansikt-til-ansikt interaksjon. Jenkins legger i tillegg vekt på utviklingen av den sosiale identitet, i slike interaksjonsforhandlinger.
Ut fra vinklinken i min oppgave, er det mest nærliggende å se på den etniske identitet, når man snakket om ungdommenes identitet. Ut fra teorien om den sosiale og den personlige identitet, utvikles vår sosiale identitet i forhandlinger mellom hvordan de andre oppfatter vår identitet og hvordan vi vil at de skal oppfatte oss. For ungdom med en norsk og en utenlandsk forelder kan dette tenkes å by på utfordringer, da mange av dem vil oppfatte seg selv som norske, samtidig som de andre oppfatter dem som innvandrere. For de av barna som er født i Norge eller som har kommet til Norge i nok så ung alder, kan det tenkes at en slik identitetskonfrontasjon vil oppleves svært støtende og kan derfor føre til en konflikt mellom den personlige og den sosiale identiteten. En norsk selvidentifisering kombinert med en stadig konfrontasjon av den, i form av påminnelser om at man ikke tilhører majoritetskulturen, kan føre til problemer som psykiske plager og en utagerende atferd.
Funn i min oppgave viser at sterk norsk identitet har en klar sammenheng med ungdommenes antisosiale atferd og psykiske plager, men at mønstrene går i motsatt retning av hva jeg forventet ut fra de teoriene som ble lagt til grunn. Dette kan tyde på at identitet er et komplekst begrep som ikke lett lar seg måle kvantitativt.
Familierelasjonsteorien på sin side, står noe i kontrast til identitetsteorien, da den vektlegger ytre påvirkning, som fravær av den ene forelder, framfor en indre identitetskonflikt. Tidligere norsk forskning (Øia 2007) viser at ungdom med blandet bakgrunn bor i større grad i aleneforelder – familier, enn både norske og innvandrerungdom. I tillegg er det ofte moren som er hovedforsørger i de aller fleste aleneforelder – familiene. Familier som består av én hovedforsørger vil i større grad være preget av dårligere økonomi, mindre forelderkontroll, større konfliktnivå, større emosjonell fravær fra foreldrene etc., enn familier med to hovedforsørgere. Dette kan tenkes å påvirke ungdommenes tilpasning og velvære, der reaksjonene kan komme til utrykk i form av antisosial atferd og psykiske plager.
Funn i min oppgave støtter denne hypotesen. Ungdom som bor med både mor og far utøver signifikant mindre antisosial atferd og har bedre psykisk helse. For ungdom med blandet bakgrunn ser dette ut til å ha en særlig stor betydning.
Antisosial atferd og psykiske plager blant ungdom med blandet bakgrunn
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2011/122715/Sepman.pdf
Utgitt år – 2011
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvantitativ studie av ungdom med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder
Språk – Norsk
Antall sider – 111
Dokumenttype – Masteroppgave