Sammendrag:
Oppgaven er en kasusstudie av kommunikative valg hos to voksne innvandrerkvinner med lav skolebakgrunn og begynnerkompetanse i norsk. Jeg analyserte deres bruk av kommunikasjonsstrategier i samtaler på norsk med en høyt utdannet innvandrerkvinne med god kompetanse i norsk. Målet var å belyse i hvilken grad dialoger mellom innvandrere med lav skolebakgrunn og personer de møter i Norge, påvirkes av faktorer som ikke kan knyttes til direkte til innvandrernes lave kompetanse i norsk. Oppgaven inneholder en samtaleanalyse(CA) av samtalene med de to respondentene, med fokus på bruk av kommunikasjonsstrategier. Funnene blir deretter drøftet ut fra teorier av Færch & Kasper, Dysthe, Grice og Brown & Yule.
Det var større forskjell mellom hva respondentene klarte å snakke om i samtalene på norsk, enn det forskjellen i deres språklige kompetanse skulle tilsi. Jeg forklarer denne forskjellen med at bare den språklig sterkeste klarte å følge noen basiskrav til kommunikativt samarbeid. Grice (1986) oppsummerer disse kravene i sitt samarbeidsprinsipp, der han påpeker viktigheten av at samtaledeltakerne deltar relevant, klart, oppriktig og informativt i forhold til samtalens formål. Dette tilser at de må skjønne hva andre ønsker å få ut av samtalen, og hva som er det underliggende temaet for samtalen. Jeg finner at det å avdekke samtalens formål, samt å følge det opp på en klar og relevant måte, utgjør spesielle utfordringer for en innlærer med lav kompetanse i norsk. Respondentenes lave utdannelsesbakgrunn ser også ut til å ha gjort det ekstra vanskelig å avdekke samtalens formål og å følge det opp på en måte som ble oppfattet som relevant og klar av den høyt utdannede samtalepartneren.
Den respondenten som klarte å avdekke samtalens formål, klarte også å uttrykke seg i samsvar med samarbeidsprinsippet. Dette gjorde at samtalen ble preget av gjensidig forståelse og forutsigbarhet. Denne muligheten til å forutsi hverandres atferd, gjorde det lettere for respondenten å forsøke å uttrykke det hun ønsket å si, selv om hun ikke hadde språklige ressurser til dette (bruke kooperative oppnåelsesstrategier). Hvorvidt respondentene klarte å følge samarbeidsprinsippet, påvirket altså deres mulighet til å bruke oppnåelsesstrategier til å uttrykke det de ønsket å si. Samtidig så jeg at behovet for å vise høflighet bestemte hvorvidt de til slutt valgte å forfølge disse kommunikative målene. Hvor mye høyere innlærer vurderer mottakers kunnskap og status enn sin egen, kan med andre ord ha betydning for hvorvidt de i praksis tar i bruk oppnåelsesstrategier. Dette hevder jeg vil kunne ha spesiell betydning for lavt utdannedes valg av å prioriterer å vise høflighet eller å komme fram med sitt budskap i en samtale med en høyt utdannet person. Deres bruk av reduksjonsstrategier var aldri tilfeldig, men utgikk fra en vurdering av samtalen som helhet. Hensynet til høflighet kan ha gjort reduksjonsstrategier til et naturlig valg. Ofte inngikk deres reduksjonsstrategier i globale, forebyggende høflighetsstrategier som ser ut til å ha økt deres muligheter til å argumentere og til å tilrettelegge for bruk av oppnåelsesstrategier senere i samtalen. Utstrakt bruk av reduksjonsstrategier kan sees i sammenheng med deres lave skolebakgrunn, og som mønster så det ut til å virke begrensende for deltakelse og læring i samtalen.
Flere av faktorene som påvirket som forhindret dialog og skapte stress i samtalen, ser ut til å kunne dempes noe med forberedende undervisning i norsk kommunikasjonskultur og allmennkunnskap. Undersøkelsen min antyder at slik undervisning kan ha ekstra stor betydning for innvandrere med lav skolebakgrunn fra hjemlandet, og gjerne kan starte på morsmålet.
Engasjert eller høflig?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/lingvistikk/2005/30163/AUTO/30163.pdf
Utgitt år – 2005
Utgiver – UiO
Undertittel – En kasusstudie av kommunikative valg hos to elever med lav skolebakgrunn og begynnerkompetanse i norsk
Språk – Norsk
Antall sider – 142
Dokumenttype – Masteroppgave