Sammendrag:

Temaet i denne kvantitative masteroppgaven er etnisk segregering på arbeidsmarkedet i Oslo. Oppgaven baserer seg på registerdata for alle mellom 18 og 67 år som bodde, og/eller arbeidet i Oslo i 2001, i alt 411201 personer. Arbeidsmarkedet blir i oppgaven delt inn i næringer, og det blir svart på tre hovedproblemstillinger, som alle knytter seg opp til temaet etnisk segregering på arbeidsmarkedet. Den første dreier seg om hvorvidt innvandrere arbeider i andre næringer enn nordmenn. Dette viser seg i stor grad å være tilfelle. Innvandrergrupper fra enkeltland er klart overrepresentert i andre næringer enn nordmenn.

Den andre problemstillingen er om innvandrere er i større grad enn nordmenn er ustabilt tilknyttet næringen de arbeider i. Dette blir målt ved å se på oddsen for å bare arbeide deler av året. Det er et tydelig funn at mange innvandrergrupper har vesentlig høyere odds enn nordmenn for å bare arbeide deler av året, noe som er en indikator på at disse innvandrergruppene er overrepresentert på det eksterne arbeidsmarkedet innad i hver næring.

Den tredje problemstillingen dreier seg om inntektssegregering langs etniske skillelinjer innad i hver næring. En viktig hypotese her er at kontroll for arbeidstilknytning minsker inntektsforskjellen mellom enkeltland, altså at innvandrere tjener mindre enn nordmenn fordi de er ustabilt tilknyttet arbeidsmarkedet eller arbeider deltid hele året. Dette ser ut til å være en viktig faktor i de fleste næringer. Utdanning har en tvetydig betydning – i noen næringer er det viktig (særlig innen industri, privat tjenesteyting, helse- og sosial, offentlig administrasjon og undervisningsnæringen), mens i andre næringer har utdanning lite å si (som innen rengjøring og hotell- og restaurant).

I motsetning til de fleste tidligere studier av innvandrere på arbeidsmarkedet fokuserer ikke denne oppgaven på skillet mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Siden det ikke er noen god teoretisk grunn til at innvandrere fra ulike ikke-vestlige land skal greie seg like bra på arbeidsmarkedet i Oslo, fokuserer oppgaven på enkeltland i de tilfellene det er metodisk forsvarlig. Resultatet er at store forskjeller mellom enkeltland kommer til syne. I alle næringer er det noen innvandrergrupper som greier seg vesentlig bedre enn andre, mens andre greier seg dårligere enn tidligere studier har vist. Dette gjelder både hvilke næringer innvandrere er overrepresentert i, oddsen ulike innvandrergrupper har for å arbeide på et eksternt arbeidsmarked og hvor mye ulike innvandrergrupper tjener innad i hver næring. Kun unntaksvis følger skillelinjene geografiske eller (antatte) kulturelle linjer. I noen tilfeller er det store forskjeller mellom naboland.

Hovedkonklusjonene i oppgaven er at mange av innvandrerne som får innpass på arbeidsmarkedet, bare får en fot innenfor. Innvandreres ustabile arbeidstilknytning i mange næringer er en viktig årsak til at de tjener mindre enn nordmenn. En annen årsak til inntektsforskjellen er at innvandrere er overrepresentert i andre næringer enn nordmenn.

Med en fot innenfor?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2005/32982/segregering.pdf

Utgitt år – 2006

Utgiver – UiO

Språk – Norsk

Undertittel – – ARBEIDSTILKNYTNING OG INNTEKT BLANT INNVANDRERGRUPPER I ULIKE NÆRINGER I OSLO

Antall sider – 141

Dokumenttype – Masteroppgave