Sammendrag:
Temaet for denne kvantitative studien er mestring blant etnisk norsk ungdom og ungdom med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Det er forventet mestring som direkte undersøkes. Det er imidlertid viktig å se forventet mestring i sammenheng med opplevd og reell mestring.
Dette fordi mestring i et sosiologisk perspektiv ikke kan forstås avgrenset til en konkret utfordring, men må forstås i et tidsperspektiv og i en sosial sammenheng.
Oppgaven opererer med et skille mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsungdom der definisjonene er gitt av Statistisk Sentralbyrå. Oppgaven er en del av prosjektet ”Ungdom, kultur og mestring” ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Innsamlingen av datamaterialet startet i Bergen i 2005, og i Oslo i 2007. Utvalget består av 1039 respondenter som er hentet fra 13 ulike skoler i Oslo Indre og Ytre Øst og Bergen. Litt over 40 % av elevene har minoritetsbakgrunn. Prosjektet har som mål å undersøke hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker utvikling, mestring, kompetanse og trivsel blant barn og ungdom med ulik etnisk bakgrunn.
Problemstillingen for oppgaven er tredelt, hvorav den første lyder: ” Er det forskjeller i mestringsforventning blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn?” Mestringsforventning måles med utgangspunkt i Albert Banduras generelle mestringsskala; General Perceived Self-Efficacy Scale (GSE). Skalaen er tilpasset mestring blant barn og ungdom, og har et fokus på personlig handling og troen på egne evner til å fullføre ønsket resultat. Mens den første problemstillingen undersøker om det er forskjeller i mestringsforventning mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsungdom, undersøker den andre problemstillingen hvilke faktorer som er av betydning for mestringsforventning blant ungdom generelt: ”Hvilke faktorer er viktige for forventet mestring blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn?”
Den siste problemstillingen er ”Hva kan forklare forskjeller i forventet og reell mestring blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn?” De to første problemstillingene er deskriptivt orienterte, mens tredje problemstilling tar sikte på å gi forklaringer på hva som kan bidra til å forklare forskjellene vi observerer. Den tredje problemstillingen knytter de empiriske funnene til tidligere forskning og det teoretiske rammeverket, og tar sikte på å forklare forskjeller i mestring ut i fra et helhetlig perspektiv.
Det teoretiske rammeverket som brukes i oppgaven er inndelt i sosioøkonomisk og sosiokulturell teori. Sosioøkonomisk teori er representert ved Boudons verditeori, kulturteori og sosial posisjonsteori. Selv om det er forskjeller mellom de tre teoriene tar de alle sikte på å forklare hvordan skolesystemet bidrar til å reprodusere sosiale ulikheter mellom individer med forskjellig sosial bakgrunn. I dette perspektivet vil mestring være knyttet til et individs posisjoner i samfunnsstrukturen. De som har flest sosiale, kulturelle og økonomiske ressurser vil ha bedre forutsetninger for å mestre enn de som har liten tilgang på disse ressursene.
Sosiokulturell teori er representert ved Meads symbolske interaksjonisme og Banduras teori om mestringsforventning. Mead er opptatt av det sosiale selvet, og hvordan det formes i samhandling med andre ved hjelp av språk og symboler. Retningen vektlegger den uformelle sosialiseringen, og hvordan denne sosialiseringen virker inn på individets selvoppfattelse og mestring. Bandura er opptatt av hvordan individer kan håndtere og kontrollere handlinger og situasjoner i ønsket retning gjennom sine forventninger. Mens reproduksjonsteoriene er mest egnet til å forklare faglig mestring, er Meads teori mest egnet til å forklare sosial mestring. Banduras teori er et godt utgangspunkt for å forklare både sosial og faglig mestring. Teoriene er sammen med tidligere forskning utgangspunktet for utledningen av hypoteser.
I analysene undersøkes det om det er forskjeller i mestringsforventing mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsungdom. Det undersøkes også hvorvidt kjønn, sosial støtte fra venner, sosial støtte fra familie, sosial kontroll i familie, opplevd økonomi, sosiale ferdigheter og psykisk helse har en signifikant effekt på mestringsforventning. Et viktig funn er at det ikke er forskjeller i mestringsforventing etter inndelingen innvandrer, etterkommer og majoritetsungdom. Dette funnet er interessant fordi det står i motsetning til dokumentasjon som viser at minoritetsungdom mestrer færre arenaer i det norske samfunn enn majoritetsungdom. Sammenhengen mellom reell og forventet mestring er ikke så enkel og entydig som mange tidligere har antatt. Funnene tyder på at det er andre forhold enn mestringsforventning som bidrar til forskjeller i reell mestring mellom majoritets-og minoritetsungdom. Det er grunn til å anta at forskjellene som observeres i reell mestring mellom minoritet og majoritet skyldes ulikheter i språklige, kulturelle, økonomiske og sosiale ressurser. Et annet viktig funn viser at de fleste majoritets-og minoritetsungdom har middels god eller god mestringsforventning. Det er imidlertid noen som har lav mestringsforventing. Resultatene viser at de sterkeste prediktorene for lav mestringsforventning er dårlige sosiale ferdigheter og dårlig psykisk helse. Kjønn, sosial støtte fra venner, sosial kontroll fra familie og opplevd økonomi bidrar også til å forklare variasjoner i mestringsforventing.
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2008/85151/Neegard.pdf
Utgitt år – 2008
Utgiver – UiO
Undertittel – En kvantitativ studie av mestringsforventing blant innvandrere, etterkommere og majoritetsungdom
Antall sider – 145
Dokumenttype – Masteroppgave