Sammendrag:
Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere har vært obligatorisk for kommunene siden 1. september 2004. Bakgrunnen for innføringen av loven var et politisk ønske om å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak, med sikte på å få personer i denne gruppen raskere ut i arbeid eller utdanning. Dette gjenspeiles i formålet i den endelige loven, som er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet.
I introduksjonsloven er det definert en gruppe med rett og plikt til deltakelse i et toårig introduksjonsprogram. Disse kan grovt sett karakteriseres som flyktninger og deres familiegjenforente. Denne gruppen kan kreve at kommunen tilbyr dem et introduksjonsprogram. Pliktaspektet innebærer at de ikke kan regne med å få sosialhjelp til livsopphold, da de har rett til introduksjonsstønad gjennom deltakelse i introduksjonsprogram. Denne direkte koblingen mellom deltakelse og utbetaling av stønad er et nytt trekk ved integrasjonspolitikken i Norge.
Integrering tar tid, og selv om en del i dag allerede har avsluttet introduksjonsprogrammet, er det for tidlig å fullt ut måle virkningen av innføringen av introduksjonsloven. Dette arbeidet søker derfor å gi et klarere bilde av hvordan det gikk med personer tilsvarende de som i dag har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram før loven ble innført. Dette vil kunne være nyttig for å bestemme effekten av innføringen av introduksjonsloven i senere analyser.
Arbeidet er organisert på følgende måte: I kapittel 4 beskrives arbeidsmarkedstilknytning og bruk av utvalgte stønader de første årene i Norge for denne gruppen innvandrere som altså i dag ville ha hatt rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, heretter omtalt som ”rett og pliktgruppen”. Denne delen er begrenset til kohortene som fikk oppholdstillatelse i perioden 1992-1994, og disse følges fram til 2001. Her beregnes andeler i arbeid, utdanning
og som mottar ulike typer stønader. Disse andelene sammenlignes med tilsvarende for norske referansegrupper uten innvandringsbakgrunn og en gruppe av ikke-vestlige innvandrere som ikke var i ”rett og pliktgruppen”.
Da fokuset for arbeidet er bruken av stønader og arbeidsmarkedstilknytning, vil regelverket for stønadsordningene, og eventuelle endringer i dette, kunne være viktig for å forklare den enkeltes tilpasning. Kapittel 2 omfatter derfor en gjennomgang av regelverket for stønadsordningene, med spesielt fokus på innvandreres rettigheter.
I kapittel 4 vises det at sosialhjelp var den desidert viktigste inntektskilden de første årene i Norge for ”rett og pliktgruppen”. På bakgrunn av dette er kapittel 5 viet en mer inngående analyse av sosialhjelpsbruk og sammenhengen mellom botid i Norge for ”rett og pliktgruppene” og mottak av sosialhjelp. Inkludert i denne analysen er kohortene som ankom Norge i perioden 1992-1996. Her estimeres det en modell for å finne effekten av botid på sannsynligheten for å motta sosialhjelp.
Innvandrere i Norge
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/okonomisk/2008/85311/NaeroH08.pdf
Utgitt år – 2008
Utgiver – UiO
Undertittel – Hvor går de og hvordan går det med dem?
Antall sider – 68
Dokumenttype – Masteroppgave