Sammendrag:

Analytisk strategi
Prosjektets målsetning er å studere skoleprestasjoner blant pakistanske og vietnamesiske innvandrere og etterkommere i grunnskolen og i den videregående skole i Oslo. I alle analyser sammenlignes minoritetselevenes prestasjoner med sine jevnaldrende etnisk norske medelevers karakterer. Dette skal så ses i sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn og elevenes karakterer i grunnskolen Tidligere analyser av dette temaet er enten basert på data som omfatter hele landet, uten å skille ut Oslo som egen kategori, og/eller de bruker eldre data. Formålet med denne oppgaven er å gi en systematisk statistisk beskrivelse av faktorer som det er teoretisk eller erfaringsmessig grunn for å tro virker inn på elevenes karakterer i grunnskolen og i den videregående skole. Hovedfokus vil være på barn av innvandrere dvs. de som enten er født her eller kommet til Norge før skolestart. I analysene hvor jeg viser til enkle bivariate sammenhenger vil også innvandrerelevene (dvs. de som kom etter skolestart) inkluderes, for å se om det er noen prestasjonsforskjeller mellom innvandrere og etterkommere av innvandrere.
Det gjennomføres tre empiriske analyser. Første analysekapittel (kap 5) presenterer en deskriptiv oversikt over hvilke forskjeller og likheter det er mellom norske, pakistanske og vietnamesiske innvandrere og etterkommere i skoleprestasjoner i grunnskolen og i den videregående skole. I de neste to kapitlene vil jeg utføre separate analyser av karakterer i grunnskolen og i den videregående skole. Andre analysekapittel (kap 6) er delt i to, hvor jeg starter med å beskrive hvilken betydning familiebakgrunn har for prestasjonsforskjellene mellom norske, pakistanske og vietnamesiske etterkommere i grunnskolen. I andre del av kapittelet gjør jeg separate analyser for hver elevgruppe, for å undersøke for eventuelle samspill. Siste analysekapittel (kap 7) er identisk oppbygd som andre analysekapittel, men her undersøker jeg elevenes karakterer i den videregående skole. I dette kapittelet skal jeg også undersøke hvilken effekt grunnskolekarakterene har for de karakterene elevene oppnår på videregående skole.

Datamaterialet
Datamaterialet som benyttes er basert på registerdata fra prosjektet “Educational Careers Attainment, Qualification, and Transition to work” ved Universitetet i Oslo. Datamaterialet er tilgjengeliggjort gjennom SSB (statistisk sentralbyrå) og bygger på informasjon fra NUDB (Nasjonal utdanningsdatabase) og FD-trygd (Forløpsdatabasen- Trygd). Datasettet inneholder informasjon om norske, pakistanske og vietnamesiske elever som begynte på studieforberedende linjer i videregående skoler i Oslo i årene 2002-2004.

Kort om teoretisk bakgrunn
Tidligere studier av dette temaet er preget av to ulike teoretiske ståsted, et som legger vekt på reproduksjon av ulikhet fra en generasjon til neste og et som fokuserer på innvandrerdriv knyttet til geografisk mobilitet. Den første tilnærmingen kan kalles et pessimistisk ståsted og forfekter at barn som vokser opp i familier hvor foreldrene har lav utdanning og lav inntekt blir preget av dette slik at de selv ender opp med lav utdanning. Det andre perspektivet vektlegger at innvandrere har et særskilt pågangsmot, også kalt innvandrerdriv, om å lykkes i det nye samfunnet, som de overfører til sine barn. Et slikt perspektiv kan kalles et optimistisk perspektiv, fordi det vektlegger mulighetene for sosial mobilitet. Denne oppgaven baserer seg på en slik forståelsesramme. I tillegg til dette kombinerer jeg humankapital teori og referansegruppeteori som en tredje tilnærmingsmåte. Dette gir en mulighet til eventuelt å forstå to forskjellige former for motivasjon. Hvis etterkommere identifiserer seg med innvandrere og ser at de blir utsatt for diskriminering i arbeidslivet, kan dette inspirere etterkommerne til å ta lang utdannelse, for å komme inn i et sjikt av arbeidsmarkedet hvor man sannsynligvis ikke diskrimineres (optimistisk ståsted). Alternativt, hvis etterkommerne ser at innvandrere blir diskriminert, kan dette ta motet fra dem, slik at de evt. dropper ut av skolen eller ikke blir motivert for å arbeide med lekser (pessimistisk ståsted).

Analyseresultater
Vietnamesiske elever presterer likt som norske elever, mens pakistanske elever gjør det noe dårligere i grunnskolen og i den videregående skole. Vietnamesiske innvandrere og etterkommere presterer likt, mens pakistanske etterkommere presterer noe bedre enn innvandrerne. Norske jenter presterer bedre enn guttene for begge utdanningstrinn. Pakistanske etterkommer-jenter presterer noe bedre enn pakistanske etterkommer- gutter i grunnskolen, og pakistanske innvandrer-jenter presterer noe bedre enn pakistanske innvandrer-gutter i den videregående skole. Det er ingen forskjell mellom vietnamesiske jenter og gutter. Alle elever går ned i karaktersnitt på videregående, men prestasjonsgapet mellom elevgruppene blir ikke større.
Pakistanske etterkommere presterer dårligere enn norske elever fordi foreldrene deres i større grad har lavere utdanning og ikke inntekt. Mors utdanning er viktigst. Pakistanske etterkommere presterer noe dårligere selv etter kontroll for dette. Det er ingen ignifikante karakterforskjeller mellom norske og vietnamesiske etterkommere. Lav utvalgstørrelse må imidlertid tas i betraktning.
Analysen avkrefter tidligere studier som har hevdet at foreldrenes utdanning har større betydning for norske elever. Foreldrenes utdanning har lik betydning for alle elever og alle elever får bedre karakterer når foreldrenes utdanningsnivå øker.
Foreldrenes inntekt har derimot ulik betydning for elevene. Vietnamesiske elever får noe de andre ikke får, et positivt utbytte av foreldrenes inntekt. I grunnskolen er det fars inntekt og i den videregående skolen er det mors inntekt som gir disse elevene bedre karakterer. Pakistanske etterkommere får derimot en negativ effekt av mors inntekt på videregående skole. Dette er meget interessant og kan tyde på seleksjon og at deres mødre er annerledes enn andre mødre som jobber. Grunnskolekarakterer er det viktigste i videregående skole. Jenter får imidlertid noe større effekt av dette enn gutter.

Ulik bakgrunn. Like muligheter?
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2010/102865/Bore.pdf

Utgitt år – 2010

Utgiver – UiO

Undertittel – Skoleprestasjoner blant norske og pakistanske og vietnamesiske innvandrere og etterkommere i grunnskolen og i den videregående skole

Antall sider – 190