Sammendrag:
Mange vestlige land har de siste tiårene opplevd en kraftig økning av antall ikke-vestlige innvandrere. Som en konsekvens av dette har flere nye og utfordrende problemstillinger knyttet til integrering, inkludering og like muligheter dukket opp. Dette gjelder spesielt i forbindelse med skole og utdanning. Denne oppgaven tar sikte på å svare på et av disse spørsmålene, nemlig i hvilken grad etnisk segregering i Oslo påvirker sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring.
Tidligere forskning har avdekket at det er en rekke negative konsekvenser forbundet med å bo i nabolag med mange innvandrere og etterkommere av innvandrere. Både skoleprestasjoner blant elevene og hvor høy utdannelse de oppnår påvirkes av den etniske sammensetningen i nabolagene. De generelle funnene i tidligere studier viser at elever i segregerte nabolag har lavere grunnskolekarakterer og oppnår lavere utdannelse enn elever i mindre segregerte nabolag. Disse forskjellene reduseres imidlertid kraftig når studiene kontrollerer for sosial bakgrunn, og enkelte undersøkelser viser faktisk en positiv sammenheng mellom høy innvandrerandel og prestasjoner og utdannelsesoppnåelse.
Det har vist seg at det ikke bare er den etniske sammensetningen i et nabolag som påvirker utdanningsmulighetene til personene som bor der. Også elevens egne prestasjoner, målt som grunnskolekarakterer, og foreldrenes utdannelse og inntekt (elevens sosiale bakgrunn) er av viktighet for hvor godt han eller hun gjør det i utdanningssystemet. Hovedfunnene i slike studier viser at jo høyere sosial bakgrunn og grunnskolekarakterer eleven har, desto bedre gjør han eller hun det i skolesystemet.
Det finnes flere ulike årsaker til hvorfor noen elever har større sannsynlighet for å gjøre det bedre i utdanningssystemet enn andre. Dette vil de teoretiske perspektivene i oppgaven prøver å svare på. Vi har valgt fem modeller som beskriver nabolagseffektene. Disse fokuserer på vennegjengen, kollektiv sosialisering, institusjonelle ressurser, relativ deprivasjon og konkurranse. Vi har også valgt fire teorier som fokuserer på at forskjellene skyldes ulik kultur (kulturteorier), ulike verdier (verditeorier), ulik plassering i samfunnshierarkiet (sosial posisjonsteori) og ulikt referansepunkt (referansegruppeteori). Til sammen vil disse kunne gi et godt bilde av hvorfor nabolag påvirker personer, og hvorfor det er ulikheter mellom personene som bor der.
For å finne ut om det er slik at etnisk segregering påvirker sannsynligheten for frafall fra videregående opplæring, vil vi bruke logistisk regresjon. Ved hjelp av et svært detaljert datasett som omhandler alle som begynte på videregående skole i Oslo i 2002, 2003 og 2004, vil vi kunne avdekke sammenhenger og tendenser mellom den avhengige variabelen, frafall, og de andre uavhengige variablene. Slik kan vi danne oss et bilde av hva som påvirker sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring, og om det er en sammenheng mellom frafall og etnisk segregering.
Hovedfunnet i denne oppgaven er at etnisk segregering påvirker sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring, men kun for guttene i utvalget. Dessuten viser det seg at også grunnskolepoeng er av avgjørende betydning for om elevene faller fra eller ikke, samt fars inntekt og mors utdannelse. Dette, i tillegg til valg av studieretning, kan også forklare forskjeller mellom elever med ulik bakgrunn (majoritet, etterkommere av innvandrere og innvandrere) og mellom de elevene som bor segregert og de som ikke bor segregert.
Lenke til fulltekst – http://www.duo.uio.no/publ/iss/2010/102919/Linderud.pdf
Utgitt år – 2010
Utgiver – UiO
Undertittel – -Hvilken betydning har etnisk bostedssegregering?
Språk – Norsk
Antall sider – 132
Dokumenttype – Masteroppgave