Oppdraget har handlet om å kartlegge tilgjengelig kunnskap om forekomsten av sosial kontroll av minoritetsungdom, dets omfang, uttrykksformer og implikasjoner for jenter, gutter og familier. I tillegg gikk oppdraget ut på å gjennomføre noen informantintervjuer og fokusgruppeintervjuer med fagpersoner og minoritetsungdom. Denne delen av prosjektet er en avgrenet eksplorativ pilotstudie som kan være utgangspunkt for et bredere, komparativt oppfølgingsprosjekt på et senere tidspunkt.
Rapporten er særlig opptatt av den sosiale kontrollen som sikter mot å ivareta strenge normer om seksuell ærbarhet for jenter og unge kvinner. Spørsmål om respektabilitet, ærbarhet og kontroll av seksualitet ser ut til å ha nær sammenheng med mye av den sosiale kontrollen unge kvinner i minoritetsmiljøer kan oppleve. Denne forskningen viser at forestillinger om respektabilitet bunner i en streng seksualmoral, som igjen innebærer en overvåkning av særlig jenters handlinger for å sikre deres ærbarhet før ekteskapet. Kravet om kyskhet før ekteskapet fører med seg en rekke begrensninger som rammer de unge kvinnenes handlingsrom på flere områder. Samtidig fungerer ærbarheten som en sentral markør for minoritetskvinners respektabilitet før inngåelse av ekteskap.
Minoritetsforeldres rolle er i denne forskningen i all hovedsak beskrevet gjennom barnas egne fortellinger, da det finnes svært få studier der foreldrenes perspektiver og synspunkter kommer fram. De unge forteller at deres liv på forskjellig måter begrenses av hensynet til familiens anseelse overfor nettverk og slekt. Særlig handler det om å kontrollere unge kvinners atferd slik at de ikke setter sin seksuelle ærbarhet i fare. Kontrollen kan bestå av strenge regler for omgang med det motsatte kjønn, hvilke aktiviteter de får delta i og klesdrakt. Det handler også om overvåkning og sanksjoner ved brudd på normer. Ryktespredning er her en sentral kontrollmekanisme.Det er behov for mer forskning på foreldrenes rolle som kan gi økt innsikt i årsaker til og motivene for den sosiale kontrollen fra foreldre og slekt som unge i disse studiene beskriver som alvorlige begrensninger og hindringer i deres liv.
Forskningsoversikten tar for seg spørreundersøkelser rettet til ungdom der et uttalt formål er å skaffe kunnskap om minoritetsungdoms, og da særlig jenters, livssituasjon. Flere svenske studier søker å kretse inn gruppen av minoritetsjenter og -gutter som lever med hedersrelaterte normer og begrensninger som resultat av strenge kontrollregimer i familien. Det finnes ingen fullstendig oversikt over omfanget av dette problemet, men en kartlegging i Stockholm i 2009 viser at hver tiende 15-årig jente lever under uakseptable frihetsbegrensninger, mens fire prosent av guttene lever med liknende begrensninger. Samtidig mener forskergruppen bak undersøkelsen at det er sannsynlig at gutter som lever i en hedersrelatert sammenheng ikke er fanget opp tilstrekkelig, siden spørsmålene er formulert på bakgrunn av kunnskap om jenters situasjon.
Generelt ser det ut til at unge gutter og menns situasjon trenger mer oppmerksomhet på egne betingelser i brede spørreundersøkelser og i forskning generelt. Selv om det er svært få studier som tar for seg minoritetsgutters rolle og situasjon ut fra deres eget perspektiv, går det fram av jentenes fortellinger at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder sosial kontroll fra foreldre og fra nettverket rundt. Guttene gis langt mer frihet av foreldrene, og i noen studier går det fram at brødre også pålegges rollen som voktere for sine søstre.
Det er behov for forskning på kjønnsforståelser, maskulinitetsformer og hvilke kjønnede normer som gjelder for gutter og unge menn med minoritetsbakgrunn. Det mangler særlig kunnskap om unge gutters doble posisjon i minoritetsfamilien som voktere over søsteres seksuelle ærbarhet samtidig som de selv kan være utsatt for sanksjoner ved normbrudd.
Omfang av tvang og frivillighet i arrangerte ekteskap handler om hvorvidt og i hvilken grad unge i minoritetsbefolkningen er utsatt for ekstrem kontroll fra foreldre ved ekteskapsinngåelse. Kartlegging av omfanget av denne formen for kontroll er i samtlige av de kvantitative undersøkelsene basert på de unges egne oppfatninger og holdninger. De unge er spurt om hvordan de enten opplevde beslutningsprosessen knyttet til valg av ektefelle eller hvordan de tror og mener denne prosessen vil være i framtiden. Det er ikke funnet kvantitative undersøkelser der foreldrenes synspunkter og holdninger til barnas ekteskap er kartlagt.
Norske og danske studier viser at det blant minoritetsungdom er en høy grad av delaktighet og innflytelse på beslutninger om ekteskapspartner, også i minoritetsgrupper som ofte forbindes med arrangerte ekteskap. Denne forskningen tyder på at tvangsekteskap ikke er utbredt, men her er det store variasjoner mellom gruppene. Samtidig kan noen studier tyde på at normer og praksiser knyttet til ekteskapsinngåelser påvirkes og utfordres gjennom migrasjon. De viser at den høyeste graden av deltaktighet i beslutningen om partnervalg er blant minoriteter født i et nordisk land.
De fleste studiene i denne oversikten ser på kjønnsforskjeller som en av flere faktorer, mens noen har et spesielt fokus på begrensninger som jenter og unge kvinner opplever i relasjon til kulturelle normer. I tillegg er det behov for studier som har likestilling mellom kjønnene som et hovedfokus, der minoritetsungdom og kjønnslikestilling blir analysert i et rettighetsperspektiv.
Likestilling og minoritetsungdom i Norden med fokus på sosial kontroll
Plassering i mangfoldsbiblioteket – Nb Nh L
Utgitt år – 2011
Utgiver – NIKK – Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Språk – Norsk
Antall sider – 163
Dokumenttype – rapport
Lenke til fulltekst – http://www.nikk.no/filestore/Publikasjoner/NIKK_LikestillingogminoritetsungdomiNorden.pdf