Jan-Paul Brekke
Hva er holdningene til etnisk og religiøst mangfold i det norske arbeidslivet? I en ny ISF-rapport presenteres en spørreundersøkelse blant fem ulike grupper: Ledere i offentlig og privat sektor og ansatte og ledere på skoler, i barnehager og i barnevernet.
– Ledere og ansatte i disse sektorene av arbeidslivet er i hovedsak positivt innstilt til etnisk og religiøst mangfold, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke. Han har skrevet rapporten sammen med kollegene Audun Fladmoe, Hilde Lidén og Julia Orupabo.
Totalt er nær 9000 respondenter spurt om sine holdninger til og håndtering av mangfold i arbeidslivet. En sammenligning med andre undersøkelser viser at utvalgene i denne undersøkelsen er mer positive til innvandring og mangfold enn befolkningen for øvrig.
Rapporten kartlegger respondentenes holdninger til innvandrere og etterkommere av innvandrere, men også til samer, som er et urfolk, og til Norges fem nasjonale minoritetsgrupper: Skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere og jøder.
– Denne studien gjør det mulig å studere hvordan ulike deler av arbeidslivet oppfatter hele bredden av etniske og religiøse minoriteter i Norge, sier Brekke. Han trekker frem flere eksempler på funn fra studien:
Positive til kollegaer med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn
Et klart flertall av respondentene i alle respondentgruppene svarer at de er svært eller ganske positive til å ha en nær arbeidskollega som har innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika eller Øst-Europa, eller som er samisk. Tallene er litt lavere når det gjelder norske rom, men også her er et flertall positive.
Mener diskriminering forekommer
Et stort flertall av ledere i både privat og offentlig sektor svarer at de tror det forekommer diskriminering i arbeidslivet. Respondentene knytter diskriminering til bestemte grupper innvandrere og nasjonale minoriteter. Felles for de fem utvalgene var at de som svarte, oppfattet at diskriminering først og fremst rammer tre minoritetsgrupper i Norge: romani/tatere, norske rom (sigøynere) og innvandrere fra Asia, Afrika og Øst-Europa.
Skeptiske til positiv særbehandling
Lederne er samtidig tilbakeholdne i spørsmålet om positiv særbehandling av etniske minoritetsgrupper. Dette gjelder særlig for lederne i privat sektor.
– Det var også færre blant lederne i privat sektor som mente at det bør være en målsetting for alle større virksomheter å rekruttere minoriteter til ledende stillinger, ifølge Brekke.
Mens nær halvparten av de offentlige lederne var for en slik målsetting, uttrykte bare én av fire ledere i det private støtte til en slik målsetting om mangfold.
Barnehager synliggjør minoritetskulturer
De ansatte i både barnehager og skoler støtter det å fremme minoritetskulturer gjennom sitt arbeid. Det er likevel større oppslutning om dette i barnehagen. Dette synet gjenspeiler seg i praksis for eksempel i at barnehagene i større grad enn skolene feirer høytidsdager knyttet til minoritetskulturer.
Bred støtte til språk og kulturbevaring
Tre av fire respondenter mener at samer og nasjonale minoriteter bør få offentlig støtte for å ta vare på sitt språk, sin kultur og sine tradisjoner. I alle utvalgene var det mindre oppslutning om at innvandrere skal få slik støtte.
Språk kan være en utfordring
– Blant de ansatte i barnehager og skoler ser vi at nesten 80 prosent svarer at språk i stor eller noen grad skaper ekstra utfordringer i møte med minoritetsspråklige foreldre. Omtrent en tredel svarer det samme om religion, forteller Jan-Paul Brekke.
Behov for kvalitative studier av nasjonale minoriteter
– Denne undersøkelsen har verdi som en første oversikt over holdninger til mangfold i utvalgte deler av arbeidsmarkedet, men det trengs det andre typer forskningsdesign for å få innsikt i hvordan disse gruppene faktisk blir inkludert, avslutter Brekke.