Ola K Berge, Åsne Dahl Haugsevje og Nanna Løkka
Nasjonale minoriteter er etniske, språklige, kulturelle og/eller religiøse minoriteter med langvarig tilknytning til landet de bor i. I Norge har kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolket/taterne, rom (sigøynere) og jøder status som nasjonale minoriteter. Det er den enkeltes selvidentifisering som avgjør hvem som tilhører en nasjonal minoritet.
De nasjonale minoritetene befinner seg i dag i et politisk klima som – særlig om man tar historien i betraktning – må kunne omtales som i positiv utvikling. Samtidig er det fortsatt stor mangel på kunnskap om de nasjonale minoritetene i majoritetsbefolkningen, og mange av minoritetene opplever diskriminering og rasisme. De nasjonale minoritetene befinner seg slik i et kontinuerlig spenningsfelt. På den ene siden er de som gruppe beskyttet av internasjonale retter og konvensjoner, som i sin tur er fulgt opp av nasjonal politikk. På den andre siden er de som individer utsatt for uvitenhet og fordommer i møte med medborgere og offentligheten.
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter. KMD skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og har dermed et hovedansvar for statlig politikk som angår nasjonale minoriteter. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Denne rapporten er en gjennomgang av denne politikken. Det overordnede formålet er å beskrive utviklingen av politikken de siste 20 årene og skissere hvordan regjeringen kan bidra til å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon i det norske samfunnet framover. Gjennomgangen svarer slik på følgende overordnede problemstilling: Gir KMDs politikk og samordningsrolle på området nasjonale minoriteter i Norge insentiver og virkninger i tråd med statens målsettinger? Det empiriske materialet i denne studien består av både kvantitative og kvalitative data fra tre hovedkilder: Kvalitative dybdeintervju med til sammen 43 informanter, kvantitative data som beskriver tilskuddsordningene, samt dokumentstudier.
Vern av minoriteter er en viktig del av menneskerettighetene, og bygger på prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering. Statusen nasjonal minoritet gir dermed minoritetene bestemte
rettigheter. Arbeidet i Norge med å sikre nasjonale minoriteters særlige rettigheter bygger på internasjonale forpliktelser, og Norge har ratifisert to internasjonale avtaler som eksplisitt styrker rettighetene til de nasjonale minoritetene: Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk. Dette er et svært viktig grunnlag for norsk politikk på feltet. Med dette som utgangspunkt, har vi formulert en programteori for politikken mot nasjonale minoriteter i Norge. Programteori er en teori eller modell som beskriver og analyserer hvordan en intervensjon (program, innsats, politikk, strategi m.m.) bidrar til en kjede av resultater og intenderte eller observerte effekter. Overordnet i programteorien for minoritetsfeltet er å oppfylle de internasjonale forpliktelsene. Særlig viktig er det å sikre minoritetenes kultur, samt medbestemmelse i all politikkutforming som gjelder dem. Det er også viktig å gi oppreisning til minoritetene som alle i større eller mindre grad historisk har vært utsatt for overgrep fra staten. Til sist er det viktig å sikre minoritetene effektiv deltakelse i det norske samfunnet. KMDs viktigste virkemidler for å realisere politikken er å sikre god dialog med minoritetene, yte økonomiske tilskudd, samt å samordne statsforvaltningen i minoritetspolitiske saker.
Når det gjelder dialog mellom myndighetene og minoritetene, har gjennomgangen følgende hovedfunn:
- Dialogarenaene oppleves ikke som relevante av minoritetene.
- Dialogen er for lite skreddersydd den enkelte minoritet og det mangler mål for dialogen med hver enkelt minoritet.
- Det er behov for mer medbestemmelse for å oppnå effektiv deltagelse
- Det er behov for en mer oppsøkende myndighet.
Når det gjelder tilskudd til minoritetene, har gjennomgangen følgende hovedfunn:
- Minoritetene ønsker / Det er behov for tiltak som styrker de svakest organiserte minoritetenes evne til å organisere seg.
- Tilskuddene til de nasjonale minoritetene har økt betydelig i perioden 2000 til i dag, men fordelingen mellom minoritetene er ulik.
- Avviklingen av stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond preger feltet negativt.
- Minoritetene har ikke vært delaktige i tildelingen av tilskudd.
Når det gjelder KMDs samordningsrolle, har gjennomgangen følgende hovedfunn:
- Sektordepartementene er positive til KMD som samordnende departement.
- KMD synes å streve i spennet mellom toppstyrt forvaltning og praksisfeltets førstelinje.
- Forventningene til samordningsrollen spriker, særlig utenfor departementsstrukturen.
- Minoritetene har gjennomgående hatt andre forventninger til KMDs samordningsrolle enn KMD selv.
Et siste, tverrgående funn i gjennomgangen er hvor viktig symbolikk og språkbruk er på dette feltet. Politisk engasjement og omtanke blir verdsatt høyt av minoritetene, jf. statens offisielle unnskyldninger til de nasjonale minoritetene. Oppreisningspolitikk som ikke følges opp eller som administreres på en uklok måte, får tilsvarende negativ betydning. Departementets håndtering av Romanifolkets/taternes kulturfond er et godt eksempel på det. Etableringen av fondet ble presentert som en kollektiv oppreisning, noe det lå sterk symbolsk kraft i. Da tiltaket ble endret til å bli en tilskuddsordning, ble dette oppfattet som et fundamentalt brudd med den opprinnelige ambisjonen. Selv om tilskuddsordningen skal finansiere mye av det samme som tidligere, er symbolverdien langt fra like sterk.
På bakgrunn av funnene, anbefaler vi følgende:
- At det vurderes å opprette et direktorat for de nasjonale minoritetene.
- At det utvikles konkrete mål for politikken overfor den enkelte minoritet.
- At terskelen for å oppsøke minoritetenes egne institusjoner og representanter for minoritetene må senkes.
- Kontaktforum i nåværende form bør avvikles og erstattes med
o bilaterale møter mellom KMD og representanter/organisasjoner innen de enkelte minoritetene,
o støtte til en arena der de fem organisasjonene kan utvikle en dialog om felles muligheter og utfordringer,
o et årlig informasjonsmøte, der minoritetsrepresentanter/organisasjoner inviteres til å få tematisert informasjon fra embetsverket. - At det settes i gang et kartleggingsarbeid om kunnskapsnivået om nasjonale minoriteter i kommunene og fylkeskommunene, med sikte på å få på plass langsiktige tiltak for å følge opp de forpliktelsene kommunen har.