Beregningsutvalget gjennomfører en årlig kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. De kartlagte utgiftene sees opp imot integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (norsktilskuddet). Utvalgets metode er innhenting av opplysninger gjennom spørreskjema og systematisk veiledning i 22 utvalgskommuner. Kartleggingen er supplert med data fra SSB og IMDi.
I løpet av 2016 ble det bosatt 15 291 flyktninger. Det er omtrent dobbelt så mange personer som i 2014 og 4 000 flere enn i 2015, som var forrige rekordår. Hovedbildet i årets kartlegging er at bosettingen av flyktninger vokste kraftig i 2016, mens det var en moderat vekst i kommunenes utgifter per flyktning. Kommunenes gjennomsnittlige utgifter er estimert til 797 800 kroner per flyktning i femårsperioden etter bosetting i 2016. Dette er en økning i utgifter på 2,9 prosent fra 2015, noe som er omtrent på nivå med den generelle pris- og lønnsveksten i kommunesektoren som var 2,6 prosent3 i samme periode.
Den største andelen av de samlede utgiftene er knyttet til kommunenes integreringstiltak og administrasjon av disse på 453 700 kroner per person4 . Dette er en utgiftsvekst på 1,6 prosent fra 2015. Tar man i betraktning beregnet pris- og lønnsvekst i kommunesektoren på 2,6 prosent i 2016 gir dette en realnedgang på 1 prosent. Realnedgangen i utgifter per person vil ha sammenheng med økt kapasitetsutnyttelse i eksisterende integreringsapparat i kommunen. Flere kommuner melder om noe oppbemanning innenfor tjenestetilbudet til flyktninger i 2016 på grunn av høyere bosetting de siste to årene. Likevel er oppbemanningen relativ lav sett i sammenheng med det høye antallet personer som ble bosatt i 2016 og 2015.
Utgifter til introduksjonsstønad er i gjennomsnitt 219 500 kroner per flyktning i femårsperioden etter bosetting i 2016. Dette er utgiftsområdet som øker mest med 6,9 prosent. Økningen er hovedsakelig grunnet en høyere andel personer som deltar i introduksjonsprogrammet i 2016 sammenlignet med 2015. Utbetalt sosialhjelp er i gjennomsnitt 92 700 kroner per person i femårsperioden etter bosetting og holder seg nærmest uendret fra 2015 til 2016. Årsaken til dette er at andel flyktninger som mottar sosialhjelp er stabil og går kun ned med 0,4 prosent fra 2015 til 2016.
Tabell 2.1 Resultat for kartleggingen av 2016 og 2015. Gjennomsnittsutgift per person i målgruppen for femårsperioden for integreringstilskuddet.
|
2016 |
2015 | Endring |
Prosentvis endring |
|
| Utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse |
453 700 |
446 500 | 7 200 |
1,6 % |
| Utbetalt sosialhjelp |
92 700 |
92 600 | 100 |
0,1 % |
| Utbetalt introduksjonsstønad |
219 500 |
205 300 | 14 200 |
6,9 % |
| Utgifter til helsetjenester* |
31 900 |
31 100 | 800 |
2,6 % |
| Samlede utgifter per person |
797 800 |
775 500 | 22 300 |
2,9 % |
* Undersøkelsen omfattet ikke kommunale nettoutgifter knyttet til helsetjenester. Det legges derfor til en prisjustert sats for helseutgifter til de samlede kartlagte utgiftene. Denne satsen er på 31 100 kroner per person. Se kapittel 8 for nærmere beskrivelse av hvordan helseutgiftene er beregnet.
Kilde: Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse for 2016 og 2015.
Sosialhjelpstatistikk og introduksjonsordningen, landstall fra Statistisk sentralbyrå for 2016 og 2015.
Tabell 2.2. viser forholdet mellom integreringstilskuddets satser og beregnet gjennomsnittlig utgift per person i målgruppen i 2016 og 2015. Resultatet i årets kartlegging viser at tilskuddet fortsatt dekker over 90 prosent av utgiftene i 2016.
Integreringstilskuddets satser i femårsperioden er 767 400 kroner per person for enslige voksne og 717 400 kroner per person for andre. Dette er en oppjustering av satsene på henholdsvis 2,8 prosent og 3 prosent fra 2015. Vektes integreringstilskuddet etter andel enslige voksne og andre i målgruppen utgjør dette et gjennomsnittlig utbetalt tilskudd på 736 900 kroner per person over fem år i 2016. Det vektede tilskuddsbeløpet kan sammenlignes med gjennomsnittlig utgift per person i målgruppen over fem år på 797 800 kroner. Forskjell mellom tilskudd og utgift over fem år blir da 60 900 kroner per person i målgruppen. Tilskuddets dekningsgrad faller marginalt fra 93,3 prosent i 2015 til 92,3 prosent i 2016. Dekningsgraden er funnet ved å dele tilskuddet på gjennomsnittlig beregnet utgift for femårsperioden.
Beregningsutvalget trekker fra relevante statstilskudd og andre inntekter på områder som inngår i undersøkelsen.
Tabell 2.2 Forhold mellom beregnet utgift per person i målgruppen og integreringstilskuddets satser i 2016 og 2015. Kroner.
|
2016 |
2015 | Endring |
Prosentvis endring |
|
| Integreringstilskudd, enslige voksne |
767 400 |
746 200 | 21 200 |
2,8 % |
| Integreringstilskudd, voksne, barn og EM |
717 400 |
696 200 | 21 200 |
3,0 % |
| Samlede utgifter i femårsperioden |
797 800 |
775 500 | 19 700 |
2,5 % |
| Beregnet utbetalt tilskudd per person i målgruppen i femårsperioden |
736 900 |
723 700 | 13 200 |
1,8 % |
| Forskjell mellom vektet tilskudd og utgift per person |
60 900 |
51 800 | 9 100 |
17,6 % |
| Dekningsgrad |
92,3% |
93,3 % |
-1,0 % |
Kilde: Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse for 2016 og 2015.
Sosialhjelpstatistikk og introduksjonsordningen, landstall fra Statistisk sentralbyrå og IMDi for 2016 og 2015.
Kommunene får et per capita-tilskudd (persontilskudd) fordelt over tre år for å dekke utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (norsktilskuddet). Beregningsutvalget kartlegger utgiftene til alle personer som mottar opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 22 utvalgskommuner. Kartleggingen danner grunnlaget for å finne en utgift per undervisningstime, samt beregninger av forholdet mellom norsktilskuddets sats og utgift per person.
Gjennomsnittlig utgift per undervisningstime i 2016 var på 1 330 kroner uten lokaler og på 1 640 kroner med lokaler. Vekst i utgifter per undervisningstime både med og uten lokaler er lavere enn beregnet pris- og lønnsveksten i kommunesektoren på 2,6 prosent i 2016. Utgifter uten lokaler holder seg stabile fra 2015 til 2016. Veksten i timepris med lokaler skyldes i stor grad behov for større lokaler på grunn av et høyere antall deltakere i opplæringen.
For å beregne gjennomsnittsutgift per undervisningstime er utgiftene summert for alle utvalgskommunene og delt på det totale undervisningstimetallet i disse kommunene.
Tabell 2.3 Timepris med og uten lokaler i 2016 og 2015. Kroner.
|
2016 |
2015 | Endring |
Prosentvis endring |
|
| Timepris u/ lokaler |
1 330 |
1 320 | 10 |
0,8 % |
| Timepris m/ lokaler |
1 640 |
1 610 | 30 |
1,9 % |
Kilde: Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 2016 og 2015.
Det er en økning i både antall deltakere og antall undervisningstimer i årets kartlegging. Økningen i antall deltakere skyldes flere deltakere med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. En høyere andel elever med rett og plikt etter introduksjonsloven av den totale elevmassen gir en naturlig økning i antall undervisningstimer fordi disse har rett på inntil 3000 timer undervisning.
Med kjennskap til gjennomsnittlig antall timer opplæring som gjennomføres per deltaker, utgift per undervisningstime og gruppestørrelse vil man kunne beregne en gjennomsnittlig utgift per elev. De ulike variablene som inngår i beregningene vil variere mellom kommuner. Antall timer er et anslag basert på uttrekk av registrerte timer i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) gjort i 20145.
Eksemplene i tabell 2.4 illustrerer norsktilskuddets (høy sats) dekningsgrad med tre ulike gruppestørrelser. Tilskudd per deltaker med høy sats var tilsammen 129 600 kroner fordelt over tre år. De andre variablene holdes konstante. Om det gis 1 100 undervisningstimer per deltaker og timeprisen er 1 640 kroner, vil det være nødvendig med en gruppestørrelse på 15 personer for at norsktilskuddet skal dekke utgiftene.
Tabell 2.4 Norsktilskuddets dekningsgrad for 2016. Kostnader per deltaker etter ulik gruppestørrelse.
|
Timespris m/lokaler |
Gruppe- størrelse | Antall timer per deltaker |
Kostnad per deltaker
|
Tilskudd per deltaker høy sats 2016 |
Avvik |
|
1 640 |
10 | 1 100 | 180 400 | 129 600 | -50 800 |
|
1 640 |
12 | 1 100 | 150 333 | 129 600 |
-20 733 |
| 1 640 | 15 | 1 100 | 120 267 | 129 600 |
9 333 |
Kilde: Beregningsutvalgets kartlegging av utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 2016 og 2015, NIR og IMDi
Fra 2010 til 2016 har de samlede utgiftene som skal dekkes av integreringstilskuddet hatt en nominell økning på 19 prosent. Når det tas hensyn til lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 21 prosent6 i samme periode gir dette en realnedgang på 2 prosent. De enkelte utgiftsområdene har ulik utvikling.
Det er en realvekst på 5 prosent for utbetalt sosialhjelp og en realvekst på 19 prosent for utbetalt introduksjonsstønad for perioden 2010 til 2016. Flere enslige voksne blant førstegangsbosatte i denne perioden har blant annet bidratt til en slik vekst i utgifter. Enslige personer gir i gjennomsnitt høyere utgifter grunnet boløsning og deltakelse i introduksjonsprogrammet. For utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse er det en realnedgang i utgifter på 11 prosent per person i målgruppen for perioden 2010 til 2016. Dette kan tyde på visse stordriftsfordeler knyttet til økt bosetting i perioden, men det er vanskelig å måle effekten av dette.
5 Antall timer baserer seg på et uttrekk fra gamle NIR i 2014 fordi man ikke har god nok datakvalitet i nye NIR til å foreta en lignende uttrekk for 2016.
6 Kommunal deflator for årene 2010 til 2016 beregnet av Tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Fra 2010 til 2016 har timepris per undervisningstime uten lokaler økt med 300 kroner eller 29 prosent. Timepris med lokaler har økt med 380 kroner eller 30 prosent i samme periode.