Asle Høgestøl
Linn Synnøve Skutlaberg
Jobbsjansen er et kvalifiseringsprogram som har som mål å øke sysselsetting blant innvandrere som står langt fra arbeidslivet. I 2016 var målgruppen for jobbsjanseprosjekter alle innvandrere i alderen 18-55 år som ikke har tilknytning til arbeidslivet, som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som ikke har rett på andre ordninger som Introduksjonsprogrammet eller Kvalifiseringsprogrammet. To grupper var særlig prioritert i 2016: Hjemmeværende kvinner som ikke er avhengige av sosialhjelp, og familiegjenforente kvinner til norske og nordiske statsborgere i lavinntektsfamilier.
Denne rapporten presenterer funn fra individ- og prosjektrapporteringene fra de 53 jobbsjanseprosjektene i 2016. Rapporten beskriver både den overordnede deltagersammensetningen i 2016, og sammenhengene mellom kjennetegn ved deltagerne som avsluttet programmet i løpet av 2016 og måloppnåelse.
Fortsatt økning i antall deltagere og varighet av programmet
I 2016 var det 53 jobbsjanseprosjekt fordelt på 40 kommuner. Disse jobbsjanseprosjektene hadde til sammen 1 777 deltagere i 2016. Dette er en liten økning fra 2015, hvor antallet deltagere var 1 713. Av disse 1 777 deltagerne var det rett under 40 prosent som startet i løpet av året. Dette er en lavere andel enn i 2015, så nyrekrutteringsraten har med andre ord falt.
46 prosent av deltagerne tilhørte målgruppen «hjemmeværende kvinner», mens 8 prosent av deltagerne var «familiegjenforente kvinner til norske og nordiske statsborgere». Disse to prioriterte gruppene utgjorde altså 54 prosent av deltagermassen; en økning på 10 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Utover dette var 17 prosent av deltagerne ungdommer, 18 prosent var sosialhjelpsmottakere, 5 prosent var mottakere av overgangsstønad, og 6 prosent ble klassifisert som «annet».
Mellom 2014 og 2015 økte den gjennomsnittlige varigheten på programdeltagelsen fra 10 til 13 måneder. I 2016 økte varigheten enda mer, og gjennomsnittlige programtid er nå 16 måneder.
Høyere måloppnåelse, med et visst forbehold
I løpet av 2016 ble totalt 923 deltagere skrevet ut av Jobbsjansen. Alle deltagere som avslutter Jobbsjansen blir oppført med en avslutningsårsak. Til likhet med tidligere utgaver av Jobbsjanse har
disse avslutningskategoriene vært: a) overgang til lønnet arbeid, b) overgang til utdanning, c) overført til videre utprøving eller andre tiltak, d) fullførte program uten å gå til arbeid, utdanning eller videre utprøving/tiltak, og e) avbrutt program (drop-out). 2016 skiller seg imidlertid fra tidligere år ved at en sjette avslutningsårsak var inkludert, f) utfaset grunnet forestående endringer i Jobbsjansen f.o.m. 2017.
Inkluderingen av denne kategorien skyldes at man frem mot 2017 endre målgruppene for Jobbsjansen. Delvis skyldes dette at ungdomsprosjekt modellert etter introduksjonsordningen ikke lenger skal omfattes av Jobbsjansen, og en rekke deltagere på slike prosjekt ble derfor faset ut i 2016. En annen deltagergruppe som har blitt faset ut er deltagere som er avhengig av sosialhjelp.
I tidligere rapporter har den overordnede måloppnåelsen i programmet blitt kalkulert ved å slå sammen andelene med overgang til lønnet arbeid eller utdanning hos alle utskrevne deltagere. Som en følge av utfasingen av deltagere grunnet endringer i ordningen, har vi for 2016 regnet bort deltagerne som ble utfaset i måloppnåelsesgrunnlaget. Prosjektene begynte utfasingen av deltagere
tidlig på høsten 2016 da omleggingen fra og med 2017 ble kjent, og de fikk dermed ikke anledning til å fullføre sitt arbeid med mange av disse deltagerne. I en normalsituasjon kan man anta at en betydelig andel av de utfasede deltagerne hadde oppnådd måloppnåelse. Dersom man inkluderer denne gruppen i måloppnåelsesgrunnlaget, ville det ført til en urealistisk lav måloppnåelse. Det ville gjort det vanskelig å sammenligne resultatene for 2016 med både foregående og etterfølgende år. Samtidig er det viktig å påpeke at mange av deltagerne som ble utfaset var avhengig av sosialhjelp, en gruppe som tradisjonelt har hatt lavere måloppnåelse enn andre grupper. Dette innebærer at måloppnåelsen for 2016 er noe usikker, og vil kunne fremstå som kunstig høy.
Med dette som forbehold, var måloppnåelsen i 2016 på 68 prosent1. Dette er fire prosentpoeng høyere enn i 2015, og 8 prosentpoeng høyere enn departementets resultatkrav for Jobbsjansen.
Hjemmeværende kvinner, ungdom og familiegjenforente hadde høyest måloppnåelse, med henholdsvis 73, 72 og 69 prosent, mens deltagere i målgruppene sosialhjelpsmottaker og mottakere av overgangsstønad hadde en måloppnåelse på henholdsvis 59 og 56 prosent.
43 prosent av deltagerne med overgang til lønnet arbeid gikk over i ordinære heltidsstillinger (fast eller midlertidig). Dette er lavere enn i 2015, hvor litt over halvparten i denne gruppen oppnådde ordinære heltidsstillinger.
40 prosent av deltagerne ble regnet som selvforsørget like etter avsluttet program. Også dette er lavere enn i 2015, hvor 47 prosent av deltagerne var selvforsørget. På tross av dette er den generelle
utviklingen til deltagerne i programmet positiv. Andelen selvforsørgede økte fra 1 prosent før programmet til 40 prosent etter programmet. Andelen som ble forsørget av familie/andre falt fra 47 prosent før programdeltagelsen til kun 15 prosent ved avsluttet program. Andelen med sosialhjelp som hovedinntektskilde falt fra 38 til 14 prosent.
Bedre norskkunnskaper, bedre ferdigheter
Mange deltagere utviklet norskkunnskapene2 sine gjennom deltagelsen i Jobbsjansen. Ved avsluttet jobbsjansedeltagelse var det kun 12 prosent av deltagerne som hadde norskkunnskaper på
nybegynnernivå eller lavere, mot 28 prosent før oppstart. 48 prosent, altså nesten halvparten av deltagerne, befant seg ved avsluttet program på mellomnivå eller høyere mellomnivå, mot 27 prosent ved oppstarten av programmet.
Hos deltagerne med vurdering av norskkunnskaper både før og etter Jobbsjansen, var det 54 prosent som hadde samme norsknivå på begge måletidspunktene, 36 prosent gikk opp ett nivå, og 8 prosent gikk opp to nivå. Dette er på linje med resultatene fra 2015.
77 prosent av deltagerne hadde som mål å forbedre arbeidsevnen i løpet av Jobbsjansen. 54 prosent hadde som mål å forbedre grunnleggende ferdigheter, mens en tredjedel av deltagerne hadde som mål å bestå en norskprøve.
83 prosent av deltagerne som hadde som mål å forbedre arbeidsevnen forbedret den i noen eller stor grad, mens 87 prosent av deltagerne som hadde som mål å forbedre sine grunnleggende ferdigheter forbedret den i noen eller stor grad. Dette er bedre resultater enn i 2015.
Litt over 70 prosent av deltagerne som hadde det å bestå en norskprøve som mål klarte det. Det vanligste var å bestå norskprøve 3, men nesten like mange besto norskprøve 23. Også dette er noe
bedre enn i 2015.
1 Det var i alt 143 personer som ble utfaset av Jobbsjansen grunnet forestående endringer i Jobbsjansen f.o.m. 2017. Dersom disse blir regnet med i måloppnåelsesgrunnlaget, var andelen deltagere med overgang til jobb eller utdanning 58 prosent. Måloppnåelsen på 68 prosent er basert på 780 deltagere.
2 Klassifiseringen av norskkunnskaper bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk, utarbeidet av Europarådet. I denne undersøkelse har følgende kategorier blitt brukt: «kunne ikke norsk», A1 – nybegynner, A2 – litt øvet, B1 – mellomnivå, B2 – høyere mellomnivå, C1 – høyere nivå, C2 – perfeksjonering. I tillegg var det mulig å velge «nivå ikke vurdert».
Måloppnåelsen varierer med bakgrunnskjennetegn hos deltagerne, men viktigst av alt er fravær og nedsatt arbeidsevne4
En samlet regresjonsbasert analyse viser at deltagernes fravær, og hvorvidt deltagerne kom inn i programmet med nedsatt arbeidsevne eller ikke, begge har en sterk og signifikant negativ påvirkning på sannsynligheten for overgang til jobb eller utdanning etter endt deltagelse i Jobbsjansen. De negative effektene av disse faktorene fremstår som sterkere i 2016, sammenlignet med 2015.
En annen faktor som påvirker måloppnåelsen negativt er bakgrunn fra introduksjonsprogram/KVP. Når man tar hensyn til dette, er deltagernes opprinnelse på verdensdelsnivå ikke en signifikant faktor for å forstå måloppnåelse. Uavhengig av dette er det viktig å påpeke at om man bryter tallene ned på enkeltland, er det betydelige forskjeller mellom deltagerne. Personer med bakgrunn fra Filippinene har for eksempel en måloppnåelse på hele 96 prosent, mens personer med bakgrunn fra Marokko har kun 52 prosents overgang til jobb eller utdanning,
Når man kontrollerer for individuelle kjennetegn, har tiltak liten effekt på måloppnåelse. Dette skyldes at hvilke type tiltak deltagerne blir tilbudt samvarierer sterkt med deltagernes forutsetninger i utgangspunktet. Et unntak er arbeidspraksis i ordinær virksomhet, som har en sterk positiv og signifikant effekt på måloppnåelse, selv når man kontrollerer for forhold som arbeidsevne, fravær, opprinnelse og arbeidserfaring.
Sammenlignet med 2015,har faktorer knyttet til deltagernes familiesituasjon langt mindre påvirkning på måloppnåelse. Hvorvidt man har omsorgsansvar eller ikke, har relativt liten betydning. Blant deltagerne med omsorgsansvar er det ikke spesielt viktig for måloppnåelse om man har en partner eller ei. Heller ikke antallet barn har noen spesiell påvirkning, så lenge man har under tre barn.
3 Merk følgende: I undersøkelsen ble rapportørene bedt om å svare på hvorvidt deltagerne hadde gjennomført «norskprøve 1, 2 eller 3». Dette er en utdatert terminologi. I dagens nivåinndeling tilsvarer Nivå A1 den gamle Norskprøve 1, Nivå A2 tilsvarer den gamle Norskprøve 2, mens Nivå B1 tilsvarer den gamle Norskprøve 3
4 I spørreundersøkelsen ble rapportørene bedt om å vurdere hvorvidt deltagerne hadde «nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer (fysisk eller psykisk) ved oppstarten av programmet». Begrepet ble ikke nærmere operasjonalisert. Arbeids- og sosialdepartementet definerer «nedsatt arbeidsevne» som: «at man av ulike grunner har dårlige forutsetninger for å møte de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet» (https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmarked-ogsysselsetting/innsikt/arbeidsmarkedstiltak/id86897/ [lastet ned: 28.04.2017]
Erfaring med inntektsgivende arbeid, enten det er fra opprinnelsesland eller fra Norge, er positivt for sjansen man har til å få overgang til jobb eller utdanning. Dette var tilfellet også i 2015.
Ellers vil vi trekke frem at jo høyere utdanningsnivå deltagerne har før oppstart av Jobbsjansen, jo større sannsynlighet for måloppnåelse. Når det gjelder språkkunnskaper, har det å komme inn på Jobbsjansen med b-nivå i norskkunnskaper en signifikant positiv effekt på måloppnåelse. Svake norskkunnskaper er negativt for sannsynligheten for måloppnåelse, mens gode norskkunnskaper er positivt, men ingen av disse to er signifikante.
Mange prosjekter opplever de samme utfordringene
Mange prosjekter gjør seg de samme erfaringene, noe som blir tydelig ved at de samme utfordringene og måter å løse disse på går igjen i flere prosjekter. Samtidig er det interessant å se at det noen prosjekter opplever som utfordringer, har andre utviklet metodikk eller funnet andre løsninger på. Et av grepene som blir tatt for å håndtere at en del deltakere har svake forutsetninger for å dra nytte av programmet, er grundigere kartlegging og bedre inntaksrutiner. Det bør gi gode muligheter for at søkere som har svake forutsetninger, og som ikke får plass i Jobbsjansen, kan få en annen oppfølging. Mange jobbsjanseprosjekter bruker elementer fra Supported Employment, og erfarer at denne tilnærmingen er hensiktsmessig for å tilrettelegge for deltakernes ulike forutsetninger. Det gjelder for eksempel å tilby lønnet praksis, å gi tett og helhetlig oppfølging av deltaker, og å ha hyppig kontakt med arbeidsgivere.