Hilde Lerfaldet
Linn Synnøve Skutlaberg
Asle Høgestøl
Ideas2evidence gjennomfører på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en følgeevaluering av Jobbsjansen. Denne delrapporten utgjør den første av tre leveranser innenfor
følgeevalueringen, som varer ut 2019. Jobbsjansen er en statlig tilskuddsordning som skal bidra til å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet. Kommuner og fylkeskommuner kan søke IMDi om midler til slikt kvalifiseringsarbeid. Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner til Jobbsjansen, og det totale antallet deltakere var ca. 1735 deltakere.
Fra 2017 består Jobbsjansen av tre ulike deler:
- Ordning A: Kvalifiseringsprosjekter for hjemmeværende innvandrerkvinner,
- Ordning B: Mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom, og
- Ordning C: Forlenget kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram.
Denne tredelingen av ordningen innebærer en ny innretning på ordningen. Del A er en videreføring av ordningen slik den har vært de siste årene, mens del B og C er en omlegging mot nye målgrupper.
Denne første delrapporten har til hensikt å gi en kortfattet oversikt over profilen til og implementering av de prosjektene som er del av ordningen i 2017 – kort tid etter at prosjektene er igangsatt. I tråd med IMDis føringer, legger vi vekt på beskrivelsen av de nye delordningene; B og C. I tillegg presenterer vi vurderingene fra prosjektene innen ordning B og C om hva slags oppfølging de framover ser behov for fra IMDi. Delrapporten skal danne grunnlag for å målrette IMDis innsats overfor tilskuddsmottakerne i 2018, som forhåpentlig kan bidra til utvikling av prosjektene lokalt.
Beskrivelsene i rapporten baserer seg i hovedsak på deskstudier av prosjektdokumenter samt individog prosjektrapporteringer for 2016 (ordning A). Vi har også gjennomført en webbasert spørreundersøkelse og intervjuer med sentrale statlige myndigheter.
HVA KJENNETEGNER PROSJEKTENE?
Ordning B av Jobbsjansen går ut på at fylkeskommuner, i samarbeid med kommuner, kan søke om tilskudd til å tilby mer grunnskoleopplæring til ungdom som har rett til videregående opplæring. Bakgrunnen for ordningen er en endring i opplæringsloven som muliggjør slik opplæring. Formålet med lovendringen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å styrke deltakernes faglige grunnlag før de starter på slik opplæring. Tilskuddsordningen skal stimulere fylkeskommunene til å tilby slik opplæring og derigjennom gi ungdommene bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring.
Vår dokumentgjennomgang viser at det er satt i gang 20 prosjekter i 19 fylker innenfor delordning B. Det ble bevilget ca. 26,3 mill. kr. til delordningen, og per september 2017 rapporterte prosjektene at de hadde ca. 870 deltakere i opplæring. Det er stor variasjon i deltakerantall per fylke, noe som ser ut å henge sammen med at fylkene har valgt ulike strategier for å prøve ut opplæringen. Mens noen fylker går bredt ut og involverer opp mot alle kommuner i fylket, velger andre fylker å starte i det små. I de fleste prosjektene er kommunene hovedansvarlige for opplæring, mens de videregående skolene stiller lokaler til disposisjon og åpner for hospitering i fag på videregående opplærings nivå. Når det gjelder målgrupper, har en del prosjekter kun rettet seg spesifikt inn mot den tiltenkte målgruppa: ungdommer med rett til videregående opplæring. Andre fylker inkluderer også ungdommer med rett til grunnskole for voksne. I tillegg til grunnskoleundervisning, legger mange prosjekter vekt på sosialpedagogisk oppfølging av ungdommene. Fylkene har valgt ulike modeller for organisering, arbeidsdeling og undervisningsinnhold.
Ordning C innebærer at kommunene, innen rammene av Jobbsjansen, skal prøve ut forlenget kvalifiseringsprogram for tidligere deltakere i introduksjonsprogram. Hovedmålet er at en slik forlengelse skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Det er en forutsetning at deltakerne har gjennomført et tredje år i introduksjonsprogram, og
deltakelse er særlig aktuelt for personer med liten eller ingen skolebakgrunn.
Delordning C har, blant annet på grunn av få relevante søknader, så langt et nokså lite nedslagsfelt. Det er i 2017 igangsatt elleve prosjekter, og disse hadde omtrent 115 deltakere per september 2017. Prosjektene ble totalt tildelt omtrent 10,8 mill.kr. Sju prosjekter har ti eller færre deltakere, og antallet prosjektdeltakere varierer fra 3 til 35. Tre av prosjektene er forankret i NAV. De resterende er forankret i ulike etater i kommunen. Når det gjelder innholdsprofilen, vektlegger fire prosjekter et arbeidsrettet programinnhold, mens fire har et klart opplæringsfokus. Et par prosjekter legger opp til kombinasjonsløp, og en eller annen form for arbeidspraksis vil inngå i et flertall av prosjektene.
Mens de andre to delordningene innebærer nye målgrupper og nye innretninger, representerer ordning A en videreføring av Jobbsjanse-ordningen slik den har vært de siste årene. Prosjektene
innen denne ordningen skal rette seg mot kvalifisering for hjemmeværende innvandrerkvinner. På grunn av omleggingen av ordningen i 2017, ble potten avsatt til denne delordningen betydelig
redusert fra året før. 57,2 mill. kroner ble tildelt i 2017, mot 97 mill. kroner året før. Denne reduksjonen har ført til færre prosjekter og færre deltakere enn tidligere. I følge tilskuddsprotokollen
planla prosjektene å ta inn ca. 735 deltakere i 2017. Data fra 2016 viser at prosjektene i ordning A som ble videreført til 2017, hadde større prosjektbudsjett og flere personer ansatt i prosjektet enn
prosjektene som ikke ble videreført. De videreførte prosjektene har imidlertid færre deltakere i 2017 enn de hadde i 2016. Flertallet av de videreførte prosjektene var i 2016 organisert i NAV. Basert på hva deltakerne fikk av programinnhold i 2016, ser arbeidsrettede tiltak ut til å være mest utbredt.
Når det gjelder utfordringer i prosjektene, peker prosjekter i både ordning B og C på vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall deltakere. Prosjektene melder også om utfordringer knyttet til
arbeidsdeling og samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater. Prosjekter i ordning B opplyser dessuten at det er en utfordring å klare å differensiere undervisningen tilstrekkelig. Vi vil i den videre følgeevalueringen se nærmere på hvordan prosjektene jobber med å løse disse utfordringene. I tillegg vil vi vurdere om prosjektenes ulike målgrupper, innhold, arbeidsdeling og organisatoriske modeller gir ulike erfaringer og resultater. Når det gjelder ordning C, blir det viktig framover å undersøke om tilskuddsordningen kan bidra til at flere kommuner gir tilbud om et fullt tredje år i introduksjonsprogrammet, som kan føre til flere aktuelle søkere av tilskuddsordningen. Vi vil framover også undersøke om prosjektene innenfor delordning A kan sies å representere en videreføring av profilen og resultatene innen Jobbsjansen slik vi kjenner ordningen.
IMDIS PROSJEKTOPPFØLGING I 2018
Gjennom Jobbsjansen har IMDi tradisjonelt fulgt prosjektene tett (Lerfaldet et.al.2017). Hvilke behov har de nye tilskuddsmottakerne? Gjennom en spørreundersøkelse til prosjektene innen ordning B og C, kommer det fram at prosjektene stort sett er fornøyde med den kontakten de har hatt med og den oppfølgingen de har fått av IMDi. Når det gjelder forbedringspunkter, etterspør prosjektene mer informasjon fra IMDi. De ønsker også tidligere avklaring på sine tilskuddssøknader og et mer brukervennlig søknads- og rapporteringssystem. Prosjektene ønsker dessuten at IMDi skal fortsette å legge til rette for møteplasser og erfaringsutveksling. Besvarelsene fra prosjektene tyder på at IMDi videre må opprettholde eller styrke oppfølgingen. Prosjektene innen ordning B og C opplever dessuten en del utfordringer som det kan være grunn for IMDi å ta tak i. Vi tenker særlig på utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig antall deltakere, å få til hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid mellom involverte instanser og å tilby et godt faglig innhold til deltakerne. Både fordi prosjektene er nyopprettede og fordi dette delvis er nye temaområder for IMDi, er det vår vurdering at IMDi i det kommende året bør vektlegge oppfølging av prosjektene innenfor de to nye ordningene. IMDi bør blant annet arbeide systematisk med å legge til rette for ulike former for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling.