Kristian Rose Tronstad
Marit Nygaard
Miia Bask
Denne analysen utnytter SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016 og bidrar med ny kunnskap om innvandreres integrering ved at den ser på opphopning av levekårsproblemer på
flere ulike områder. Analysen omfatter innvandrere over 16 år som selv har innvandret til Norge med bakgrunn fra Afghanistan, Bosnia-Herzegovina, Eritrea, Iran, Irak, Kosovo, Pakistan, Polen,
Somalia, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam. De tolv landgruppene utgjør noen av de største innvandrergruppene i Norge, de er bosatt i hele landet, med ulik botid og innvandringsgrunn. Dataene er
representative for de tolv landgruppene, men er ikke representativ for alle innvandrere i Norge, som har bakgrunn fra mer enn 200 ulike land og selvstyrte regioner.
Rapporten identifiserer velferdsproblemer knyttet til arbeid, bolig, inntekt, nærområde/nabolag, sosialt marginaliserte, dårlig helse og psykiske problemer, og analyserer hvilke levekårsproblemer som er hyppigst blant innvandrere, og i hvilken grad velferdsproblemene hoper seg opp i enkelte grupper av innvandrere. Analysen inneholder også analyser av hvilke kombinasjoner av levekårsproblemer som er mest vanlig blant innvandrere fra de 12 landgruppene. I tillegg til å fokusere på levekårsproblemer inneholder rapporten en analyse av hvordan dårlige levekår
påvirker innvandreres livskvalitet. Utover å analysere livskvalitet og opphopning av levekårsproblemer for innvandrere i Norge, inneholder rapporten enkle sammenligninger av levekår og livskvalitet mellom innvandrere og befolkningen som helhet basert på Barstad (2016).
Analysen viser at
- Innvandrere opplever mer opphopning av levekårsproblemer. Det er nesten dobbelt så stor sjanse for at en med innvandrerbakgrunn opplever stor opphopning (>3 levekårsproblemer) sammenlignet med hele befolkningen. Blant innvandrerkvinner har en av fire (27%) mer enn tre levekårsproblemer, mens en av fem (20%) innvandrermenn har levekårsproblemer på tre eller flere områder.
- Innvandrere opplever mer levekårsproblemer og på andre områder enn befolkningen ellers. Innvandrere opplever i mye større grad problemer knyttet til boligsituasjon og lav tilknytning til arbeidsmarkedet sammenlignet med befolkningen ellers. I hele befolkningen er det problemer med helse og med nabolaget som er de hyppigste.
- Uførhet, arbeidsledighet, lav utdanning og kort botid er faktorer som i sterk grad henger sammen med opphopning av levekårsproblemer. Innvandrerkvinner opplever mer levekårsproblemer enn menn, og i motsetning til i majoritetsbefolkningen er det ikke slik at levekårsproblemene avtar med økende alder. Innvandrere som er bosatt i byer har mer opphopning av levekårsproblemer sammenlignet med innvandrere bosatt på mindre tettsteder og i distriktene.
- Stor variasjon mellom ulike landgrupper. Innvandrere fra Polen, Bosnia, Kosovo, men også Vietnam og Eritrea har mindre levekårsproblemer sammenlignet med innvandrere fra Somalia, Irak og Afghanistan, også når vi kontrollerer for kjønn, alder, utdanning, botid, bosted og familiesituasjon.
- Enslige med barn. I hele befolkningen er enslige med barn en gruppe av som opplever mest opphopning av levekårsproblemer (15 prosent har mer enn fire levekårsproblemer). Blant innvandrere finner vi en tilsvarende er tilsvarende andel (13 prosent), men det er ikke signifikante forskjeller i opphopning av levekårsproblemer, sammenlignet med enslige uten barn eller par med eller uten barn blant innvandrere.
- Arbeid, bolig og inntekt. Blant innvandrere problemer knyttet til arbeid og bolig, samt arbeid og inntekt de to hyppigste kombinasjonene av levekårsproblemer (16 prosent opplever disse to kombinasjonene). For majoritetsbefolkningen er nedsatt helse og liten tilknytning til arbeidslivet, og nærmiljø- og boligproblemer de to hyppigste (ca. 5 prosent opplever disse levekårsproblemene).
- Hvordan du har det og hvordan du tar det. Innvandrere og befolkningen ellers oppgir i gjennomsnitt høy grad av tilfredshet med livssituasjonen (gjennomsnittskår 8, på en skala fra 0-10.) Ikke uventet er innvandrere med mange levekårsproblemer langt mindre fornøyd med livssituasjonen sammenlignet med innvandrere og andre som ikke har noen opphopning av levekårsproblemer. Somaliere er en av innvandrergruppene som har mest opphopning av levekårsproblemer, men er samtidig den gruppa som rapporter om høyest tilfredshet med livet.
- Mental uhelse og økonomiske problemer påvirker livskvaliteten negativt. Alle typer levekårsproblemer reduserer livskvaliteten, men vi finner at de som har symptomer på angst og depresjon og eller har økonomiske problemer rapporterer om dårligst livskvalitet.
- Analysen gir et øyeblikksbilde. Denne analysen er basert på tverrsnittsdata. Vi ha analysert statistiske sammenhenger mellom ulike levekårsproblemer og livskvalitet på et tidspunkt (2016), men dataene gir i liten grad mulighet til å avdekke dynamikken og kausale sammenhenger i hvordan disse tingene hoper seg opp over tid. En slik analyse vil kreve forløpsdata.
- Matteus-effekt? Den som har mye skal få mer, og den som har lite skal også miste dette. Slik kan den såkalte Matteus-effekten sammenfattes. Tidligere forskning har vist at noen individer og grupper av mennesker opplever ekskludering på flere områder. Denne analysen viser at innvandrere i større grad enn majoritetsbefolkningen erfarer at problemene hoper seg opp. Den lave tilknytningen til arbeidsmarkedet for mange innvandrere, og spesielt blant mange innvandrerkvinner ser ut til å være en viktig faktor for å forklare utenforskapet.