Tatiana Maximova-Mentzoni i samarbeid med
Øystein Spjelkavik, Kjetil Frøyland,
Angelika Schafft og Cathrine Egeland

Last ned rapport

Denne rapporten dokumenterer erfaringer fra forskningsprosjektet «Supported Employment for innvandrere med sammensatte bistandsbehov». Hensikten med prosjektet var å fremskaffe forsknings- og praksisbasert kunnskap om bruk av tilnærmingen Supported Employment (SE) i kvalifiseringstiltak for innvandrere, som introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og familiegjenforente med disse og Jobbsjansen for hjemmeværende innvandrerkvinner. Prosjektet var et forskningsstøttet organisasjonsutviklingsprosjekt for praksislæring og kunnskapsutvikling innenfor Supported Employment.

SE er en felles betegnelse for en rekke tilnærminger til arbeidsinkludering, der de mest utbredte er femtrinnsprosessen, Individual Placement and Support (IPS) og Customized Employment.
Grunnlaget for dette prosjektet har vært Verktøykassen for femtrinnsprosessen i SE utviklet av European Union of Supported Employment og Supported Employment Kvalitetsverktøy (SEQF). Utprøvingen av SE i prosjektet var et innovativt grep fordi tilnærmingen skulle anvendes for både en ny målgruppe – «innvandrere med sammensatte bistandsbehov» – og i en organisatorisk setting – «kvalifiseringstiltak for innvandrere» – som ikke tidligere hadde anvendt SE.

Det var opp til caseprosjektene hvordan de praktisk sett skulle tilnærme seg målgruppen «innvandrere med sammensatte bistandsbehov», og finne ut hvem av deltakerne i kvalifiseringstiltakene som ville ha nytte av SE.

Hovedproblemstillingen i rapporten er: Hva kjennetegner SE tilrettelagt for innvandrere med sammensatte bistandsbehov? Rapporten diskuterer om målgruppen har bistandsbehov som
gjør at det kan være hensiktsmessig å endre tilnærminger i femtrinnsprosessen i SE – metoder, kvalitetskriterier, jobbspesialistkompetanser, og i så fall hvorfor og hvordan. Følgende delproblemstillinger tas opp i rapporten:

▪ Hva menes med «sammensatte bistandsbehov for å få og beholde jobb» i
caseprosjektene?
▪ Hvilke pre-eksisterende faktorer er viktige ved igangsetting av SE i kvalifiseringstiltak for
innvandrere i Norge?
▪ Hvilke utfordringer har arbeidsgiverne hatt, og hva slags bistand og oppfølging fra
jobbspesialister trenger arbeidsgivere?
▪ Hva er det spesielle med metoder i SE for innvandrere med omfattende bistandsbehov?
▪ Hvilken kompetanse trenger jobbspesialister som bistår innvandrere med sammensatte
bistandsbehov i å skaffe varig tilknytning til arbeidslivet?
▪ Hvordan har læring og utvikling av en ny organisatorisk praksis med jobbspesialister i
kvalifiseringstiltak foregått?
▪ Hvilke organisatoriske grep måtte tas for å utvikle en jobbspesialistfunksjon i
kvalifiseringstiltak for innvandrere?
▪ Er det behov for tilpasninger av kvalitetsverktøyet i femtrinnsprosessen i SE for
målgruppen «innvandrere med sammensatte bistandsbehov» i en organisatorisk
kontekst av kvalifiseringstiltak for innvandrere?
▪ Hva var resultatene i caseprosjektene når det gjelder deltakere og nye praksiser?

Totalt åtte caseprosjekter i seks caseorganisasjoner prøvde ut femtrinnsprosessen i SE og medvirket til metodeutviklingen. Prosjektene var fire introduksjonsprogrammer og fire Jobbsjansen-prosjekter. Utvalget av prosjektene ble gjort i samråd med IMDi og på initiativ fra caseorganisasjonene selv. En viktig forutsetning for deltakelse i forsøket var IMDis tildeling av midler for finansiering av to jobbspesialiststillinger i hver caseorganisasjon i to år. En annen viktig forutsetning var ledelsesforankring av prosjektet i caseorganisasjonene. Totalt var det 17 jobbspesialister som bidro i prosjektet. De fleste jobbspesialistene, ledere i caseorganisasjonene samt noen flere medarbeidere fra caseprosjektene fikk våren 2017 opplæring i femtrinnsprosessen i SE ved HiOA (nå OsloMet – storbyuniversitetet). Noen jobbspesialister ble tilknyttet prosjektet senere og fikk ikke felles opplæring. Videre har jobbspesialistene fått metodiske råd og støtte gjennom erfaringsutvekslinger, gruppesamtaler ifm. med casebesøk og telefonsamtaler med forskere. Jobbspesialister i noen caseprosjekter har etter hvert blitt en del av jobbspesialistteam ved NAV-kontor med egne metodeveiledere og fikk ekstra veiledning på arbeidsplassen.