Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor ansvarlig for å bedre tolkingens tilgjengelighet og kvalitet. For å få et kunnskapsbasert grunnlag til dette arbeidet gjennomfører IMDi årlige undersøkelser om tolkebruk i ulike områder i offentlig sektor. Undersøkelsen i 2010 som denne rapporten dokumenterer resultatene fra, setter søkelyset på tolking i skolenes samarbeid med hjemmet.
Utdanning for alle er en grunntanke i norsk skolepolitikk. Barn og unge skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov.
Samarbeid mellom skole og hjem står sentralt i den norske skolen. Både internasjonal og norsk forskning viser at foreldrenes involvering i skolen har positiv innvirkning på læringsmiljøet og barnas skoleprestasjoner. Det er skolens ansvar å legge til rette for et godt foreldresamarbeid og aktiv foreldreinvolvering. Dette ansvaret er lovfestet. Lovverket gir imidlertid ingen retningslinjer for hvordan skolen skal kommunisere med hjemmet når foreldrene ikke snakker norsk.
Tema for denne undersøkelsen er bruk av tolk i samarbeidet mellom skole og hjem. Undersøkelsen er avgrenset til grunnskolen i Oslo hvor 40 prosent av elevene tilhører språklige minoriteter. Målgruppen for undersøkelsen var ansatte i grunnskolen, uavhengig av hvor mange foreldre ved skolen som ikke snakker norsk, eller hvor ofte man benytter tolk.
Undersøkelsen ble gjennomført i to trinn. En elektronisk spørreundersøkelse ble sendt til rektorer i alle grunnskoler i Oslo i februar 2010. Det var opp til skoleleder å avgjøre om linken til spørreundersøkelsen skulle videresendes til ansatte i skolen. Totalt 172 skolemedarbeidere returnerte helt eller delvis utfylt spørreskjema. IMDi gjennomførte deretter fire fokusgrupper med til sammen 14 deltakere.
Spørreskjema ble utarbeidet i samarbeid med utdanningsetaten i Oslo. IMDi alene står ansvarlig for analyser og konklusjoner i denne rapporten. Hovedfunnene i undersøkelsen er oppsummert nedenfor.
Et mindretall har et stort behov for tolk
For å få en pekepinn om behovet for tolk i skolenes samarbeid med foreldrene, har vi bedt respondentene om å anslå hvor mange foreldre det er i deres klasser som snakker såpass lite norsk at de har vanskelig for å forstå og å gjøre seg forstått.
Et flertall svarer at en liten andel av foreldrene snakker såpass lite norsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre seg forstått. Hver syvende respondent svarer at dette gjelder halvparten eller en større andel av foreldrene i deres klasser. Respondentene som svarer dette, kommer, ikke uventet, fra skoler i bydeler med høy andel innvandrere. En liten andel av respondentene oppgir at ingen av foreldrene snakker såpass lite norsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre seg forstått. Tilsvarende kommer de fleste av disse respondentene fra skoler i bydeler med lav innvandrerandel. Én av ti svarer også at de ikke vet om foreldrene snakker nok norsk til å forstå eller å gjøre seg forstått.
Én av fire bruker ikke tolk ved behov i formelle samtaler med hjemmet
Et sentralt tema for undersøkelsen er hvorvidt de skoleansatte benytter tolk når det er et behov. Bare én av syv svarer at tolk brukes i alle samtaler der foreldrene snakker såpass lite norsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre seg forstått. I spørreskjemaet ble det presisert at det her dreier seg om situasjoner hvor skolen har en formell samtale som utviklingssamtale, konferansetime eller lignende med den enkelte elevs foreldre eller foresatte. Halvparten av respondentene oppgir at tolk benyttes i alle eller en stor andel av samtalene, mens drøyt én av fire oppgir at tolk blir bestilt i en liten andel eller ingen av samtalene.
I fokusgruppene kom det fram at innholdet i samtalen var avgjørende for om det blir bestilt tolk eller ikke. Flere mente det var viktigere å bestille tolk til tverrfaglige møter hvor det blir fattet vedtak, enn ved konferansetimer eller utviklingssamtaler hvor man går gjennom opplæringsplanen eller snakker om elevens utvikling.
Nærmere fire av ti mener at tolk brukes for sjelden på deres arbeidssted. Halvparten mener det brukes tolk akkurat så ofte som det er behov for det ved deres skoler. Svært lite tyder på at det er et overforbruk av tolk i grunnskolen i Oslo. Bare én respondent i spørreundersøkelsen mente at det brukes tolk for ofte. «Ingen bestiller tolk for moro skyld. Så trenger du tolk, så bestiller du tolk,» slo en kontaktlærer i en av fokusgruppene fast.
Bruker skoleansatte, familie og bekjente til å tolke
Den viktigste årsaken til at tolk ikke er bestilt, er at andre personer som kan oversette, har vært til stede og oversatt i formelle samtaler skolen har med foreldrene. Over halvparten av respondentene oppgir dette som grunn. Det vanligste er at morsmålslærere eller andre ansatte ved skolen erstatter tolken. Fra diskusjonene i fokusgruppene kom det fram at skolene har ulike holdninger til bruk av ansatte ved skolen som tolk. Noen går bevisst inn for å rekruttere flerspråklige ansatte slik at de kan brukes som tolker, mens andre har gått bort fra å bruke ansatte som tolk fordi de hadde erfaringer med at dette førte til en uheldig rolleblanding.
Familiens slektninger eller bekjente benyttes også for å oversette i formelle samtaler mellom skole og hjem. Tema for samtalen kan være avgjørende for hvorvidt skoleansatte tillater å bruke slektninger/bekjente som tolk. I fokusgruppene kom det fram at man i større grad enn før foretrekker å bestille tolk fremfor å bruke familie og slektninger til å tolke.
Elever tolker i konferansetimer
Også elever brukes som tolk i formelle samtaler mellom skole og hjem. I spørreundersøkelsen ser det ut til å være like stor aksept for å bruke eleven som tolk, som for å bruke familie og bekjente til å tolke. Én av tre oppgir at dette forekommer av og til eller ofte. Mange av deltakerne i fokusgruppene mente imidlertid at det var en prinsipiell forskjell mellom å bruke eleven som tolk og det å bruke familie og bekjente. Flere uttrykte bekymring for at tolkerollen utgjør en belastning for eleven og at skolen bidrar til å undergrave foreldrerollen når man lar eleven tolke.
Svært få svarer at ledelsen ved skolen oppfordrer til å bruke eleven som tolk. Deltakerne i fokusgruppene mente det ofte er tilfeldigheter som gjør at eleven benyttes som tolk, og at dette gjerne skjer når behovet for tolk ikke har vært kartlagt på forhånd. Hver fjerde respondent oppgir at det sjelden forekommer at eleven tolker i formelle samtaler mellom skole og hjem, mens én av tre svarer at det aldri forekommer. På flere skoler ser det ut til å være en uskreven regel om at eleven ikke skal brukes som tolk.
Tidligere undersøkelser har vist at det forekommer at barn tolker for foreldrene blant annet hos legen, og hos politiet ved anmeldelser. Vi spurte derfor de skoleansatte om de kjente til om elevene var borte fra undervisningen for å tolke for foreldre, enten for skolen eller i sammenhenger utenfor skolen. To av syv oppgir at de kjenner til at elever har vært borte fra undervisningen for å tolke. De fleste svarer at det er i sammenhenger utenfor skolen og at dette er noe som sjelden forekommer. Deltakerne i fokusgruppene kunne imidlertid vise til flere eksempler der eleven var borte fra undervisningen for å tolke for mor eller far på et offentlig kontor.
Vanskelig å få tak i tolk på alle språk
At det ikke finnes tolker på alle språk, oppgis som den nest viktigste årsaken til at tolk ikke blir brukt. Nesten halvparten av respondentene oppgir at tolketjenester for enkelte språk er vanskeligere å få tak i enn andre. Respondentene oppgir 25 ulike språk hvor det er vanskelig å få tak i tolk. Likevel var det enighet i fokusgruppene om at dersom man planlegger litt på forhånd, går det stort sett greit å få tak i tolk i de fleste språk.
Å øke tilgjengeligheten på tolker skårer også høyest på listen over tiltak som etter respondentenes mening ville gjøre det lettere å bruke tolk. Nærmere to av tre mener flere tolker er det som skal til. Én av tre oppgir også at det å sørge for tolker på flere språk vil gjøre det lettere å bruke tolk.
Ulike grunner til at tolk ikke blir benyttet
Om lag hver tredje respondent mener at foreldrenes motvilje mot å bruke tolk er en av de viktigste årsakene til at tolk ikke blir brukt i tilstrekkelig grad. Ifølge de skoleansatte kan årsaker til at foreldrene ikke ønsker tolk, være at foreldrene overvurderer norskkunnskapene sine, eller at de ikke stoler på de tolkene som bestilles. Noen opplever også at foreldrene ikke kommer til møtet selv om skolen bestiller tolk. Deltakerne i fokusgruppene mente at en forklaring på dette kunne være at foreldrene hadde en annen forventning til samarbeidet mellom skole og hjem enn det som er vanlig i Norge, og at de ikke anså det som viktig å delta på konferansetimer eller foreldremøter.
Hver tredje respondent oppgir også at det er for tidkrevende å bestille tolk. Få respondenter i spørreundersøkelsen mener at økonomi er årsak til at tolk ikke brukes i tilstrekkelig grad. I fokusgruppene ble imidlertid økonomiske hensyn fremhevet som en viktig årsak til manglende tolkebruk. Det ble påpekt at utgiftene til tolk hadde økt, uten at skolen fikk økt tilførsel av midler. Noen mente også det var uheldig at tolketjenester skulle dekkes gjennom skolenes lokale budsjett fordi det da lett kom i konkurranse med andre områder. Flere av deltakerne i fokusgruppene mente også at usikkerhet om behovet for tolk og det at tolk ikke er tema på skolen, bidrar til at tolk ikke benyttes i tilstrekkelig grad.
Utfordrende med tolk på foreldremøter
Få respondenter oppgir at det bestilles tolk til foreldremøter. Mange skoleansatte opplever det som utfordrende å avholde foreldremøter når foreldre som ikke snakker norsk, er blant deltakerne. Fire av fem oppgir at de vanligvis avholder foreldremøte på norsk selv om ikke alle foreldrene snakker tilstrekkelig norsk til å forstå og gjøre seg forstått. Over halvparten oppgir at de ofte eller hver gang åpner for at foreldre selv har med seg noen til å oversette på foreldremøter. Noen skoler benytter seg også av oversatt materiale som alternativ til foreldremøte når de skal gi informasjon til foreldrene.
Alternative måter å organisere foreldremøtene på, som å samle foreldre med samme språk fra ulike trinn, ble diskutert i fokusgruppene. Det ble også poengtert at tilrettelegging for et godt samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn ikke bare handler om å overkomme språkbarrierer. Blant annet ble det påpekt at mange foreldre med innvandrerbakgrunn har andre forventninger til samarbeidet mellom skole og hjem enn de med norsk bakgrunn, og at mange ikke opplevde foreldremøtene som nyttige. Det ble påpekt at skolen her har et ansvar både for å avklare hva skolen og foreldrene forventer av hverandre, og for å legge opp foreldremøtene slik at de oppleves som relevante.
Skolene har faste rutiner for bestilling og betaling av tolketjenester
Selv om mange i fokusgruppene opplever at tolk ikke er tema på skolene, oppgir de fleste respondentene at det foreligger faste rutiner for bestilling av tolk, for hvem som betaler for tjenesten, og hvor det bestilles tolk fra. Det er stort sett opp til den enkelte ansatte å avgjøre om det skal benyttes tolk, og det er sjelden nødvendig å få godkjenning fra skoleledelsen for å bestille tolk. Hver tredje respondent mener imidlertid at det er behov for klarere rutiner for bestilling og bruk av tolk. Nærmere én av fire mener også at bedre rutiner på arbeidsplassen vil gjøre det lettere å bruke tolk.
Når det gjelder rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner, oppgir kun et fåtall av respondentene at de har det ved sine skoler. To av tre respondenter oppgir at de bestiller tolk gjennom den kommunale tolketjenesten, og i kommentarfeltet i spørreundersøkelsen har mange skoleansatte svart at de anser det som tolketjenestens oppgave å kvalitetssikre tolker. I fokusgruppene fremkom det at deltakerne var usikre på hvordan de kunne sjekke tolkenes kvalifikasjoner. Det nasjonale tolkeregisteret som gir brukerne innsyn i de oppførte tolkenes kvalifikasjoner, var stort sett ukjent for de fleste. I spørreundersøkelsen var det bare én av fem som kjente til dette registeret.
Usikkerhet om hva som er tolkens rolle
I utdanning og opplæring av tolker er yrkesetikken et sentralt element. Tolkens yrkesetiske retningslinjer definerer hva som er tolkens oppgave i samtalen. Essensen i yrkesetikken er at tolken skal oversette alt og opptre nøytralt. IMDis tidligere undersøkelser har imidlertid vist at offentlige tolkebrukere ofte har ulike forventninger til hva som er tolkens rolle. Dette gjelder også de skoleansatte i denne undersøkelsen. Mange har opplevd at tolken går utover sin yrkesrolle ved å gi tilleggsinformasjon om en families hjemland eller spesielle situasjon eller forklarer hendelser ved å vise til kulturelle forskjeller. Men mye tyder på at de skoleansatte også selv har forventninger til at tolken skal bidra med mer enn å tolke. Over halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen mener at det er greit at tolken forklarer hendelser ved å vise til kulturelle forskjeller eller informerer om familienes hjemland eller spesielle situasjon. Flertallet mener også det er greit at tolken oppsummerer samtalen til slutt. Svarene kan tyde på at flere av de skoleansatte har manglende kjennskap til retningslinjer for kommunikasjon via tolk, og at de dermed er usikre på hva som er tolkens oppgave, og hvilket ansvar de selv har i samtalen.
God kommunikasjon med hjemmet er nødvendig
Hva er konsekvensene av manglende tolkebruk? Spørsmålet ble stilt til respondentene som svarte at tolk brukes for sjelden. Mer enn seks av syv mener manglende bruk av tolk fører til at foreldrene ikke får den informasjonen de trenger, og at skolen ikke får nødvendig informasjon fra foreldrene. Over halvparten mener også at det blir vanskelig å fange opp spesielle behov hos eleven og tilrettelegge spesielle tiltak.
I kommentarfeltet til spørsmålet var det flere som svarte at manglende bruk av tolk generelt sett vanskeliggjør skole-hjemsamarbeidet og skaper en unødig avstand mellom skole og hjem.
I fokusgruppene fremhevet mange at skolene er avhengige av å ha en dialog med foreldrene for å kunne tilrettelegge for en god læringssituasjon. Det ble påpekt at det er anstrengende å kommunisere uten tolk fordi man bruker lang tid på å forklare uten at man er sikker på om informasjonen når fram. Uten tolk mente flere at det også blir vanskelig å formidle nyanser som kan være avgjørende for elevens læringssituasjon. En lærer sa det slik: «Man godkjenner en slags overflatekommunikasjon når man ikke bruker tolk. Lar man være å bruke tolk, så er det fordi man ikke er på jakt etter informasjon for å hjelpe den ungen, så ungen skal få best mulig utviklingsmuligheter.»